Redigerer Augustus (avsnitt)

=== Byggeprosjekter ===
* ''Se hovedartikler; [[Vitruvius]] og [[De architectura]]''
[[Fil:RomaAraPacisDecorazioneVegetale.jpg|miniatyr|Nærbilde av en skulpturert detalj av [[Ara Pacis]] (Fredsalteret), 13 f.Kr. til 9 f.Kr.]]

På sitt dødsleie skal Augustus ha skrytt av at «Jeg fant et Roma av murstein; jeg etterlot det i marmor». Selv om det er en del sannhet i den bokstavelige meningen av dette, forsikrer [[Dio Cassius]] at det var en [[metafor]] for Romerrikets styrke.<ref name="dio 56.30.3">Dio [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/56*.html#30 56.30.3]</ref> [[Marmor]] eksisterte i bygninger i Roma også før Augustus, men det ble ikke benyttet som byggemateriale i omfattende grad før Augustus.<ref name="bunson 34"/>  Selv om dette ikke var tilfellet for slummen i [[Subura]], som var like skrøpelig og utsatt for brann som tidligere, etterlot han en markering i den monumentale [[topografi]]en i byens sentrum og i [[Campo Marzio|Campus Martius]], med [[Ara Pacis]] (Fredsalteret) og monumentale solskive, hvis sentrale [[gnomon]] var en [[obelisk]] som var innført fra Egypt.<ref name="eck 122">Eck (2003), s. 122.</ref> [[Relieff]]skulpturene som dekorerte Ara Pacis forstørret visuelt den skrevne nedtegnelsen av Augustus' triumfer i teksten ''[[Res Gestae Divi Augusti|Res Gestae]]''.<ref name="bunson 32">Bunson (1994), s. 32.</ref> Dets relieffer avbildet keiserlige forestillinger av [[pretor]]ene, [[vestalinnene]], og innbyggerne av Roma.<ref name="bunson 32"/> Han bygget også [[Julius Cæsars tempel|Cæsars tempel]], [[Agrippas bad]] og [[Augustus' forum]] med dets tempel for Mars Ultor. Andre prosjekter var enten oppmuntret av ham, slik som [[Lucius Cornelius Balbus den yngre|Balbus' teater]], og Agrippas konstruksjon av [[Pantheon (Roma)|Pantheon]], eller finansiert av ham i navnet til andre, ofte slektninger (som [[Porticus Octaviae]], [[Marcellusteateret]]). Selv hans [[Augustus' mausoleum]] ble bygget før hans død for å huse medlemmer av hans familie.<ref name="eck 118 121">Eck (2003), ss. 118–121</ref> For å feire hans seier i slaget ved Actium, ble [[Augustus triumfbue (Forum Romanum)|Augustus triumfbue]] bygget i år 29 f.Kr. nær inngangen til [[Castor og Pollux-templet|Dioskurernes tempel]] (tempelet til [[Dioskurene|Kastor og Pollux]]), og utvidet i år 19 f.Kr. for å inkludere en trippelbue.<ref name="bunson 34"/> Det er også mange bygninger utenfor byen Roma som bærer Augustus' navn og arv, slike som [[Mérida (Spania)|Teateret i Mérida]] i dagens [[Spania]], [[Maison Carrée]] bygget i [[Nîmes]] i dagens sørlige [[Frankrike]], foruten også [[Tropaeum Alpium]] ved [[La Turbie]], lokalisert i nærheten av [[Monaco]].

[[Fil:Vienne-RomanTemple2.JPG|miniatyr|Tempelet til Augustus og Livia i [[Vienne (Isère)|Vienne]] i dagens Frankrike, slutten av 100-tallet f.Kr.]]
Etter at Agrippa var død i 12 f.Kr. måtte det bli funnet en løsning på å vedlikeholde Romas vannforsyningssystem. Dette kom på dagsordenen ettersom det hadde vært Agrippas ansvar da han fungerte som ''ædile'', og ble faktisk finansiert av ham etterpå da han var en privat borger som betalte utgiftene av sin egen lomme.<ref name="eck 79"/> I dette året arrangerte Augustus et system hvor senatet utpekte tre av sine medlemmer som kommisjonærer med ansvar for vannforsyningen og for å se til at Romas [[akvedukt]]er ikke forfalt.<ref name="eck 79"/> På slutten av Augustus' styre var det en kommisjon med fem senatorer som ble kalt for ''curatores locorum publicorum iudicandorum'' (kan oversettes som «Ansvarlige for offentlig eiendom») som ble gitt ansvaret for vedlikeholdet av offentlige bygninger og templer.<ref name="eck 79"/>  Augustus opprettet en tilsvarende senatorgruppe med ''curatores viarum'' («Ansvarlige for vegene») for vedlikeholdet av vegene; denne kommisjonen arbeidet sammen med lokale myndighetspersoner og kontraktører for å organisere jevnlig arbeid og utbedringer av vegene.<ref name="eck 81"/>

[[Korintisk søyleorden]] innenfor [[Arkitektur|arkitektonisk]] stil hadde sin opprinnelse fra [[oldtidens Hellas]] og ble den dominerende arkitekturen under Augustus og i den senere keisertiden i Roma.<ref name="bunson 34">Bunson (1994), s. 34.</ref> [[Suetonius]] kommenterte en gang at Roma ikke var verdig sin status som keiserhovedstad, men Augustus og Agrippa forsøkte å skape et Roma i klassisk gresk stil.<ref name="bunson 34"/>