Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

==== Jødisk emansipasjon ====
Da de juridiske begrensingene på katolikkene ble lempet steget håpet for det [[Jøder|jødiske]] samfunn i England. En politisk karrière var stengt for jøder, i motsetningen til katolikker, ved at man måtte sverge en kristen ed som parlamentsmedlem: «...and I make this Declaration upon the true Faith of a Christian». Reformloven av 1832 hadde førte til en rekke framskrittvennlige reformer, lettelser for slaver på britiske territorier, regulering av barnearbeid, og lignende, men de mest opphissede debattene i både Over- som Underhuset var om man skulle fjerne restriksjonene som stengte jødene ute fra parlamentet. De som var tilhengere av lettelser var de som pekte på at [[Protestantisme|protestantiske]] [[dissenter]] hadde fått det i 1828 og katolikkene i 1832, og således burde også jødene få det.<ref> Anderson, Floyd Douglas & Hayes, Merwyn (2. juni 2009): [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03637756709375532?journalCode=rcmm19 «Presumption and burden of proof in Whately's speech on the Jewish civil disabilities repeal bill»] i: ''Journal Speech Monographs'' '''34'''(2), s. 133-136</ref> Wellington motsatte seg loven og uttalte i parlamentet den 1. august 1933: «... dette er et kristent land og med en kristen lovgivning, og effekten av dette virkemiddelet vil bli å fjerne dets særskilte vesen.» Og «jeg ser over hode ingen grunn til å vedta loven, og vil derfor stemme imot den.». Loven ble beseiret med 104 stemmer imot og kun 54 for.<ref> Wellesley Wellington (Duke of), Arthur (1854): [https://books.google.com/?id=0Bhkop1x8UsC&pg=PA671 ''The Speeches of the Duke of Wellington in Parliament, Volume 1''], London: W. Clowes & Sons. s. 671–674.</ref>