Redigerer Antropocen (avsnitt)

== Sosiale implikasjoner av antropocen  ==
[[Fil:The Earth seen from Apollo 17.jpg|mini|alt=jorden sett fra apollo|Jorden sett fra månen i forbindelse med [[Apollo 17]] den 7. desember 1972. Bildet viser jordkloden som en liten kule i et stort mørkt intet. Forskere har ment at bildene av jorden tatt fra verdensrommet endret oppfatningen av jorden som prangende og uendelig, men istedenfor etablerte forestillingen om den blå planeten «som et avgrsenet hele, som er uendelig vakker, men sårbar».<ref name="Kyrre">{{Kilde artikkel | forfattere = Kverndokk, Kyrre | tittel = Klimakrisens tid | publikasjon = Arr Idehistorisk tidsskrift | år = 2017 | bind = 2 | hefte =  | sider = 33–46 | doi =  | url = http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/16959/Klimakrisens-tid-Kyrre-Kverndokk.pdf?sequence=4&isAllowed=y | format =  | ISSN =  }}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {{byline|[[Harrison Schmitt]] eller [[Ron Evans]]}}]]

Antropocen er fremdeles bare et halvoffisielt begrep, men brukes utstrakt i fagartikler om [[menneskelig innvirkning på naturmiljøet]]. Begrepet er dermed etablert uavhengig av konsensus for geologiske definisjoner.<ref name=SEH />

Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelter som filosofi, litteratur og kunst. I den vitenskapelige verden har konseptet vært gjenstand for økende oppmerksomhet i tidsskriftsartikler,<ref>{{Cite journal |volume=34 |issue=2 |editor-first=Timothy |editor-last=Clark |title=Special Issue: Deconstruction in the Anthropocene |journal=Oxford Literary Review |date=1. desember 2012 |doi=10.3366/olr.2012.0039 |pages=v–vi}}</ref> konferanser <ref>{{Cite conference |author=Humanities Research Centre, Australian National University |title=Anthropocene Humanities: The 2012 Annual Meeting of the Consortium of Humanities Centers and Institutes |location=Canberra, Australia |accessdate= 5. desember 2019 |date=13. juni 2012 |url=https://chcinetwork.org/2012-annual-meeting }}
: {{Cite conference |author1=Rachel Carson Center for Environment and Society at LMU-Munich |author2=Alexander von Humboldt Transatlantic Network in the Environmental Humanities |title=Culture and the Anthropocene |location=Munich, Germany |accessdate= 5. desember 2019 |date=14. juni 2013 |url=http://www.carsoncenter.uni-muenchen.de/events_conf_seminars/event_history/2013/2013_conf_ws_sem/130614_cult_anthrop/index.html}}</ref> og rapporter.<ref>{{Cite book |publisher=American Comparative Literature Association |last=Wenzel |first=Jennifer |title=State of the Discipline Report: Ideas of the Decade |chapter=Climate Change |date=13. mars 2014 |chapterurl=http://stateofthediscipline.acla.org/entry/climate-change}}</ref> Antropocen, dens tidsepoke og økologiske implikasjoner reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt,<ref>{{Cite news |last=Scranton |first=Roy |title=Learning how to die in the Anthropocene |newspaper=The New York Times |department=Opinionator |accessdate= 21. april 2020 |date=10. november 2013 |url=http://opinionator.blogs.nytimes.com/2013/11/10/learning-how-to-die-in-the-anthropocene/}}</ref> minner, arkiver,<ref>{{cite web |last=Colebrook |first=Claire |title=The Anthropocene and the Archive |work=The Memory Network: Exchanges |accessdate= 21. april 2020 |date=27. januar 2014 |url=https://www.scribd.com/document/439535422/The-Anthropocene-and-the-Archive-the-Memory-Network }}</ref> omfanget og metodene for humanistisk tenkning,<ref>{{cite web |last=Nowviskie |first=Bethany |title=Digital humanities in the anthropocene |website=nowviskie.org |accessdate= 5. desember 2019 |date=10. juli 2014 |url=http://nowviskie.org/2014/anthropocene/}}</ref> og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen».<ref>{{Cite journal |last=Ronda |first=Margaret |title=Mourning and Melancholia in the Anthropocene |journal=Post45 |accessdate= 5. desember 2019 | date=10. juni 2013 |url=http://post45.research.yale.edu/2013/06/mourning-and-melancholia-in-the-anthropocene/}}</ref> Den har også blitt kritisert som en ideologisk konstruksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jacobinmag.com/2015/03/anthropocene-capitalism-climate-change/|tittel=The Anthropocene Myth|besøksdato=5. desember 2019|arkiv_url=|forfattere=|dato=mars 2015|fornavn=Andreas|forfatter=Malm|verk=[[Jacobin (tidsskrift)|Jacobin]]}}</ref> Enkelte historikere, økologer og [[antikapitalist]]er, ikke bare på den politiske venstresiden, har ment at «capitalocen» er et mer historisk passende begrep. De hevder at [[kapitalisme]]n har lagt til rette for at noen få av verdens mennesker kan ha et stort forbruk og forurense mye, mens brorparten av verdens befolkning kun i en svært begrenset grad bidrar til utslipp av klimagasser. Derfor mener de at «capitalocen» er et mer passende begrep enn antropocen.<ref name=BPKK>{{Kilde bok | forfatter= Bjerregaard, Peter og Kyrre Kverndokk | tittel= Kollaps – På randen av fremtiden | artikkel= | utgivelsesår= 2018 | forlag= Dreyers | sted = Oslo | isbn= 978-82-8265-423-4 | url= | side = 10-13 }}
: {{Kilde www|url=https://mondediplo.com/2019/09/14collapsology|tittel=Another end is possible | besøksdato=2020-03-30 | dato=2019-09-01|fornavn=Jean-Baptiste|etternavn=Malet|verk=[[Le Monde diplomatique]]}}
: {{cite book |title=Anthropocene or Capitalocene? Nature, history, and the crisis of capitalism |url=https://archive.org/details/anthropoceneorca0000unse |publisher=PM Press |year=2016 |isbn=978-1629631486 |location=Oakland |editor-last=Moore |editor-first=Jason W.}}
: {{cite book |last1=Davies |first1=Jeremy |title=The Birth of the Anthropocene |date=2016 |publisher=University of California Press |location=Oakland, California |url=https://books.google.com/books?id=PLfbCwAAQBAJ&lpg=PP1 |pages=94–95 |isbn=9780520289970}}</ref> Samtidig antyder andre at antropocen er altfor fokusert på den menneskelige arten, og at naturens egenverdi blir ignorert, sammen med andre strukturelle skjevheter, som [[imperialisme]] og rasisme, som også har formet verden.<ref name="Anderson">{{Kilde www | forfatter= Anderson, Ross | url= https://www.theatlantic.com/science/archive/2015/11/nature-has-lost-its-meaning/417918/ | tittel= Nature has lost its meaning| besøksdato= 5. november 2019| utgiver= The Atlantic | arkiv_url= | dato = 30. november 2015}}</ref>

=== Plassering av ansvar ===
Tidspunktet for overgangen til antropocen har betydning for flere enn geologene. Politsk kan det ha stor betydning om årstallet settes til 1610 eller jordbruks revoulusjonen. Settes årstallet til 1610 betyr det implistitt at europeernes kolonisering av Amerika har betydning miljøproblemene. Velges derimot jordbruksrevolusjonen som start vil det peke mot at menneskeheten i alminnelighet er skyld i problemene. Velges den store akselerasjonen går det inn i diskusjonen om [[økonomisk vekst]], global utnytting, [[forbrukersamfunn]]et, [[befolkningsvekst]] og overdreven ressursutnytting. Starttidspunktet får dermed betydning for hva som skal oppfattes som utløsende årsak og hvordan skyld og ansvar skal fordeles.{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=24–28}}

=== Historiske og filosofiske aspekter === 
I diskusjonen rundt antropocen-begrepet har [[metafor]]er blitt brukt i stor grad: mennesket beskrives som en geologisk eller naturlig kraft. Den australske geografen Lauren Rickards mener at metaforbruken er problematisk, og at «mennesket», «geologisk» eller «kraft» ikke er entydige begreper. Dessuten kan de gi assosiasjoner til myter, [[arketyp]]er og teologiske verdensanskuelser. På den andre siden kan metaforer være fordelaktige, dersom de i sin billedlige kraft kan inspirere til forskning.<ref name="SEH" />

En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile og trygge miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller katastrofale for store deler av verden. Den indiske historikeren Dipesh Chakrabarty (1948–) sier dermed at mennesket legger føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Oppfatningen av naturen som en konstant bakgrunn for menneskelige aktiviteter vil dermed ikke lengre være riktig ifølge Chakrabarty, og diskusjonen går derfor på om skillet mellom natur og kultur ikke lengre gir mening. Helt siden historiefagets utvikling på slutten av 1700-tallet har en skilt skarpt mellom naturlige og kulturelle prosesser, men med antropocen-begrepet har det oppstått flere diskusjoner rundt slike sentrale historiske kategorier. Dette gjelder skillet mellom kultur og natur, tidsskalaene og oppfatningen om sammenhenger over store tidsspenn.<ref name="ES" /><ref name="CD">{{Kilde artikkel | forfattere = Chakrabarty, Dipesh | tittel = The Climate of History: Four Theses | publikasjon = Critical Inquiry | utgiver = The University of Chicago Press | år = 2009 | bind = 35 | hefte = 2 | sider = 197-222  | doi = 10.1086/596640 | url = http://www.jstor.org/stable/10.1086/596640 | format= | ISSN = }}</ref>{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=28–30}}

Med antropocen-begrepet kan det hevdes at tidsbegrepene kollapser ved at geologisk tid, som virker over tusenvis og millioner av år (''dyptid''), ikke kan holdes fraskilt fra historisk tid, som er omskiftelig og virker på en mye kortere skala. Historiske prosesser og hendelser får varig geologisk betydning i antropocen. Motsatt blir antropocen et krisebegrep for nåtiden: Nåtidsmenneskenes gjøren og laden får betydning for fremtiden, der en mulig krise frem i tid er avhengig av prioriteringer og valg her og nå.<ref name="BPKK" /><ref name="CD" />

Antropocen-begrepet beskriver en tilstand der potensielle og kommende miljøkatastrofer betraktes som en del av normaltilstanden. Et slikt krisebegrep rokker ved ideen om modernnitet og modernisering. Troen på modernisering og utviking har i henhold til den amerikanske historikeren Kevin Rozario stått helt sentralt i moderne tenkning, slik at desto mer utvikling desto mindre sårbar vil menneskeheten være for naturkrefter og katastrofer. Selv om de moderne samfunnene kontrollerer stadig mer av omgivelsene, har teknologi og utvikling skapt en ny type sårbarhet. Denne sårbarheten er kompleks, vanskelig å avgrense og kalkulere.{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=30–33}} Spesielt er [[konsekvenser av global oppvarming|konsekvensene av global oppvarming]] noe som fører til tvil om at fremtid og fremskritt er to sider av samme sak.{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=47–53}}

Nåtiden blir i antropocen-begrepet sentralt for hva som skal komme til å skje i uoverskuelig fremtid. Blant annet innebærer det at det hele tiden kan oppstå en situasjon der det er for sent å gjøre fremtiden bedre. Fornemmelsen av at det kan være for sent, gjør at begrepet har noe endetidsaktig over seg. For en vil spørre seg hva som i så fall kommer etter antropocen? Kan det tenkes en ny geologisk epoke, uten at mennesket er en geologisk aktør, og kan en i så fall tenke seg denne epoken uten et sivilisatorisk sammenbrudd?{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=30–33}}

Innenfor filosofien omhandler [[Miljøetikk|miljøfilosofi]] menneskets forhold til naturen. Det gamle skillet mellom natur og kultur er en sentral del innenfor faget, og diskusjonen går på om oppløsningen av dette skillet er et gode eller onde. De som mener at skillet mellom natur og kultur kan oppheves og at det også skjer i praksis, kalles ''økomodernister''. Økomodernistene mener at prosessen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen» (på {{lang-en|We are Gods and we better be good at it}}). Motsatt mener andre filosofer at det skarpe skillet ([[dikotomi]]en) mellom menneske og natur må endres, men av andre grunner. De mener at antropocen er et resultat av dette skarpe skillet: «Omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Lie, Svein Anders Noer | tittel = Naturfilosofi | publikasjon = [[Agora (tidsskrift)|Agora]] | år = 2018  | bind = 35 | hefte = 02-03 | sider = 355–363 | doi =  | url = https://www.idunn.no/agora/2018/02-03/naturfilosofi | format= | ISSN = }}</ref> Grunnleggende i denne oppfatningen er at også ikke-menneskelig natur har en egenverdi, altså at det blir galt å tenke at naturen er til for menneskene. Denne oppfatningen mener de er den viktigste årsaken til den stadige økende rovdriften på naturen.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Skorping, Arne | tittel = Sigurd Hverven: Naturfilosofi | publikasjon = Naturen  | år = 2018 | bind = 142 | hefte = 2 | sider = 86-87 | doi = 10.18261/issn.1504-3118-2018-02-08 | url = https://www.idunn.no/natur/2018/02/sigurd_hverven_naturfilosofi | format= | ISSN = }}</ref>

Antropocen er skildret i dokumentarfilmer som ''L'homme a mangé la Terre'',<ref>{{IMDB title|10262268|L'homme a mangé la terre}}</ref> ''[[Anthropocene: The Human Epoch]]'' og ''Anthropocene''.<ref>{{IMDB title|5068980 |Anthropocene}}</ref>

=== Håndtering av antropocen ===
Det har blitt foreslått flere tilnærminger til hvordan menneskeheten skal kunne håndtere fremtidige konsekvenser av antropocen:<!-- vi bør finne tilsvarende norske begreper --> Business-as-usual, avbøtende tiltak eller med geo-engineering (for eksempel endring av jordens systemer for å redusere [[global oppvarming]]).<ref>{{Cite journal |last=Crutzen |first=Steffen |date=2007 |title=The Anthropocene: Are humans now overwhelming the great forces of nature? |journal=Ambio |volume=36 |issue= 8 |pages=619 | url=https://www.researchgate.net/profile/John_Mcneill4/publication/5610815_The_Anthropocene_Are_Humans_Now_Overwhelming_the_Great_Forces_of_Nature/links/0fcfd511e373d55e47000000.pdf }}</ref> Dokumentet ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' fra [[FNs naturpanel]] hevder i oppsummeringen at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomisystemene utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som [[bruttonasjonalprodukt]] over til mål som omfavner mer helhetlige, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»<ref>{{Kilde bok | forfatter=Díaz, Sandra  | redaktør=  | utgivelsesår= 2019 | tittel=Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=Bonn, Germany | forlag= Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services | isbn= | id=  | språk= engelsk | kommentar= | url=https://www.ipbes.net/sites/default/files/downloads/spm_unedited_advance_for_posting_htn.pdf | side = 7–9}}</ref>