Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

===Antisemittisme og islamofobi===
[[Islamofobi]] som har vokst frem fra omkring år 2000, kan sammenlignes med mellomkrigstidens antisemittisme, ifølge forskere på området.<ref name=":3" /><ref name=":5" /> [[Kunnskapsdepartementet]]s arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme (2011) definerer antisemittisme og islamofobi med samme ordlyd. Islamofobien har trolig historiske røtter i betraktningen av muslimer som Europas ytre fiender. Det er en vanlig antakelse at islamofobien tiltok særlig etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene 11. september]] 2001 og kommer blant annet til uttrykk ved dreining fra å omtale mange innvandrere som innvandrer til å omtale dem som muslimer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215041261-2021-02|tittel=Det kan skje igjen: Om to ideer som har lagt premisser for antirasistisk arbeid i skolen {{!}} Hvordan forstå fordommer?|besøksdato=2022-05-14|forfattere=Hagen, Fredrik Stenhjem|dato=2021|språk=no|verk=Hvordan forstå fordommer?|forlag=Universitetsforlaget|doi=10.18261/9788215041261-2021-02}}</ref><ref>Kunnskapsdepartementet (2011a). ''Det kan skje igjen: Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen.'' Oslo: Kunnskapsdepartementet.</ref>

[[Cora Alexa Døving]] konkluderer med at det ikke er en fundamental likhet (særlig på grunn av antisemittismens konsekvenser), men stereotypiene i den offentlige omtalen av folkegruppene er viktige likhetstrekk: Felles er at begge handler om ekskludering av bestemte grupper. Dagens muslimfiendtlige agitatorer og mellomkrigstidens antisemitter oppfatter seg begge som voktere av den rene nasjonalstat. Forestillingen om et internasjonalt nettverk som i skjul arbeider for å ta kontroll over Europa viser fellestrekk mellom antisemittiske forestillinger om «jøden» og islamfiendtlige forestillinger om «muslimen» fra omkring år 2000, ifølge Døving. Jødene ble i 1920-årene beskrevet som en [[femtekolonne]] og [[parasitt]]er på lignende måte som muslimer 80 år senere. «Jødifisering» av Europa var et vanlig uttrykk og minner om «islamisering». I 1920-årene hevdet blant andre Eivind Saxlund at det krevde mot til å si sannheten om jødene, på samme måte som det i diskursen på 2000-tallet om muslimer. Liberale og venstre-orienterte ble stemplet som jødeforsvarere og naive fornektere.<ref name=":5" />

I [[renessansen]] og senere var tendensen at muslimer og jøder sett fra det kristelige Europa ble oppfattet som tilhørende en «arabisk religion». Under nazistene tidlig på 1900-tallet ble jødene i stedet å bli fremstilt som medlemmer av et trossamfunn fremstilt som en rase (såkalt «rasialisering»).<ref name=":5" />