Redigerer Andorra (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:Pas de la case.jpg|thumb|Kjøpesenterlandsbyen [[Pas de la Casa]] ligger ved [[Envalirapasset]], helt opp til grensen med [[Frankrike]]]]
[[Fil:Andorra-vins.liquors.tobacco shop.jpg|miniatyr|Salg av tobakk og alkohol fra butikk i Ransol]]
Andorra var lenge et land der det ble drevet [[Pastoralisme|pastoralt landbruk]] på begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medførte varige endringer i landet, både med hensyn til økonomi og kommunikasjoner.<ref name="Calvó" /> Landet opplevde en økonomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet.<ref name="Lluelles" /> Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling vært de viktigste sektorene.<ref name="Emerson" /> Med dette fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras økonomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen av [[EUs indre marked]], der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren.

Sysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende næringer. I 2009 var 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende næringer, 13,2 % i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7 % i industri og 0,4 % i landbruk.<ref name="CambraOtrends" />

=== Utenrikshandel ===
Importen til Andorra overgår i verdi langt eksporten. Spania er Andorras største og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 på {{Formatnum:40764663}} euro,<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual|inici&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=132&lang=4&codi_subtemes=18&codi_tema=4&chkseries= «Total exports in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual%7Cinici&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=132&lang=4&codi_subtemes=18&codi_tema=4&chkseries= |date=20121216201601 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> mens importen var langt større og hadde en verdi på {{Formatnum:1142846556}} euro.<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual|inici&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=141&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= «Total imports in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual%7Cinici&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=141&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= |date=20160307172825 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utførsel av varer de kjøper ved besøk i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4 % av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7 % fra Frankrike, 4,5 % fra Tyskland, 4,2 % fra Kina og 2,8 % fra Italia.<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual|totalany&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=147&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= «Imports by country in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?tipus_grafic=&bGrafic=&formules=anual%7Ctotalany&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=147&lang=4&codi_subtemes=19&codi_tema=4&chkseries= |date=20121216211832 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> I 2010 gikk 63,1 % av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7 % gikk til Frankrike og 7,8 % til Sveits.<ref>[http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?formules=anual|totalany&any1=01/01/2010&any2=01/01/2011&codi_divisio=138&codi_tema=4&lang=4&codi_subtemes=18&ordre_descripcio=1 «Exports by country in value»] {{Wayback|url=http://www.estadistica.ad/serveiestudis/web/banc_dades4.asp?formules=anual%7Ctotalany&any1=01%2F01%2F2010&any2=01%2F01%2F2011&codi_divisio=138&codi_tema=4&lang=4&codi_subtemes=18&ordre_descripcio=1 |date=20160410060911 |df=iso }}, Departament d’Estadística. Besøkt 28. juni 2011.</ref> 

Andorra er ikke en del av [[EU]], men nyter godt av særavtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inngått avtale om tollunion og denne trådte i kraft året etter. Etter avtalen er det ikke toll på varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav pålegges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU.<ref name="Emerson" /> I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for å bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme år en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd på sparekontoer i landet.<ref name="Emerson" />

=== Valuta ===
Andorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som før 1999 var [[fransk franc]] og [[spansk peseta]]. Disse har blitt erstattet av [[euro]]. I 2011 undertegnet [[Den europeiske union|EU]] og Andorra en avtale som tillater utgivelse av [[andorranske euromynter]].<ref>[http://www.diariandorra.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=13395&Itemid=380 «Martí rubrica l’acord monetari que permet encunyar euros propis»] {{Wayback|url=http://www.diariandorra.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=13395&Itemid=380 |date=20130511011004 }}, ''diariandorra.ad'', 1. juli 2011. Besøkt 3. juli 2011.</ref> Andorra kan etter dette slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro.<ref>[http://www.vilaweb.cat/noticia/3848778/20110216/lacord-monetari-ue-autoritza-andorra-encunyar-23-milions-deuros.html «L'acord monetari amb la UE autoritza Andorra a encunyar 2,3 milions d'euros»], ''VilaWeb'', 16. februar 2011. Besøkt 3. juli 2011.</ref> I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene.<ref>[http://www.govern.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=4383:el-govern-convoca-el-concurs-per-al-disseny-dels-euros-andorrans&Itemid=41 «El Govern convoca el concurs per al disseny dels euros andorrans»] {{Wayback|url=http://www.govern.ad/index.php?option=com_k2&view=item&id=4383:el-govern-convoca-el-concurs-per-al-disseny-dels-euros-andorrans&Itemid=41 |date=20130521221706 }}, Govern d'Andorra, 19. mars 2013.</ref> Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.<ref>[https://archive.today/20141223135402/http://www.govern.ad/finances/item/5849-els-sets-estandard-de-monedes-d-euro-andorranes-es-podran-sol-licitar-a-partir-d-aquest-dimarts-a-la-tarda «Els sets estàndard de monedes d’euro andorranes es podran sol·licitar a partir d’aquest dimarts a la tarda»], Andorras regjering, 23. desember 2014. Lest 23. desember 2014.</ref>

Det har tidligere vært utgitt andorranske «mynter» med pålydende i ''diner'' (katalansk for ''penger'') beregnet på samlere, men disse har ikke vært lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte Consell General i 1936 [[Nødpenger|nødpengesedler]] i pesetas.

=== Turisme og handel ===
[[Fil:Skiing in Andorra.jpg|thumb|Turisme er Andorras viktigste næringsvei. I vintersesongen trekker alpinanleggene besøkende]]
[[Turisme]] og medfølgende handel er bærebjelken i Andorras økonomi (den står for 80~% av [[BNP]]). Flere millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorras [[tax-free]]butikker. De fleste turistene er dagsbesøkende. Utvikling av antall besøkende overnattingsgjester og dagsbesøkende har de siste år vist en nedgang:
<ref name="Cambra2009" />
{| class="wikitable"
|-
! 2005 !! 2006 !! 2007 !! 2008 !! 2009 
|-
| 11&nbsp;049&nbsp;490 || 10&nbsp;736&nbsp;722 || 10&nbsp;743&nbsp;201	|| 10&nbsp;193&nbsp;749 || 9&nbsp;111&nbsp;856 
|-
|}

Turister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsnivå og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57 % av de tilreisende fra Spania, mens 40 % var franskmenn.<ref name="Cambra2009" /> Tax-freeturisme var av særlig stor betydning før Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan besøkende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (særlig småelektronikk), som er større enn for mange land utenfor EU.<ref name="Emerson" /> Dette medfører at handelssektoren er stor i Andorra, både når det gjelder sysselsetting og omsetning. 

De fleste tilreisende, omkring 80 %, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester.<ref name="Cambra2009" /> Reiselivsnæringen er av betydning både i sommer- og vintersesongen. Andorra er den største vintersportsdestinasjon i Pyreneene.<ref name="Emerson" />

=== Bank- og finansnæring ===
[[Bank]]- og finansvirksomhet har vært en viktig næringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras næringsliv. Finanssektoren består av fem bankgrupper, som eier landets seks banker.<ref>[http://www.ccis.ad/ing/financial.html «Business in Andorra. Services. Financial system»] {{Wayback|url=http://www.ccis.ad/ing/financial.html |date=20081113202941 }}, Cambra de Comerç, Indústria i Serveis d’Andorra. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Grup Crèdit Andorrà er den største i banknæringen. Sektoren består ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noen [[sentralbank]] og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet Institut Nacional Andorrà de Finances. 

Andorras første bank åpnet i 1930 og særlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren nøt godt av få reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider var [[nummerkonto]] populært. Inntil 1993 fungerte bankforeningen Associació de bancs Andorrans (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til Institut Nacional Andorrà de Finances ble etablert.<ref>[http://www.inaf.ad/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=74 «Brief history»] {{Wayback|url=http://www.inaf.ad/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=74 |date=20080501174930 }}, Institut Nacional Andorrà de Finances. Besøkt 28. juni 2011.</ref> 

På grunn av dette, og det lave skattenivået, har Andorra vært regnet som et [[skatteparadis]]. Større internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og økt internasjonalt press for å få land til å slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til åpenhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medført endringer i Andorras finansnæring. 

I 2009 ble Andorra, sammen med [[Liechtenstein]] og [[Monaco]], fjernet fra [[OECD]]s liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker.<ref>[http://www.oecd.org/document/41/0,3343,en_2649_33767_42857769_1_1_1_1,00.html «Andorra, Liechtenstein and Monaco removed from OECD List of Unco-operative Tax Havens»], OECD. Besøkt 26. juni 2011.</ref> Andorra hadde da erklært sin tilslutning til OECDs standarder for åpenhet i finanssektoren og erklært seg villig til å dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inngått avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblant [[Norge]] i februar 2010.<ref>[http://www.oecd.org/document/58/0,3746,en_21571361_43854757_44260922_1_1_1_1,00.html «Tax Information Exchange Agreements (TIEAs): Andorra»] {{Wayback|url=http://www.oecd.org/document/58/0,3746,en_21571361_43854757_44260922_1_1_1_1,00.html |date=20110117124959 }}, OECD. Besøkt 26. juni 2011.</ref> I henhold til det norske [[Skattedirektoratet]]s skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-19991122-1160.html ''FOR 1999-11-22 nr 1160: Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14''], Lovdata. Besøkt 26. juni 2011.</ref>

=== Landbruk og øvrige næringer ===
[[Fil:Tabaksveld in Sispony.JPG|thumb|Tobakksfelt i [[La Massana]]. Det er beskjedent med jordbruk i Andorra, men tradisjonelt har dyrking av [[tobakk]] spilt en viss rolle]]
Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det er [[sau]]ehold på et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.<ref name="Cambra2009" />

Andorras industri produserer [[sigaretter]], [[sigarer]] og [[møbler]]. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god del [[tobakk]] i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene nådde et høydepunkt i 1997, da det ble høstet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var høsten nede i 261 tonn.<ref name="Cambra2009" /> Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med næringen.<ref name="Emerson" /> Dermed har tobakksnæringen blitt mindre attraktiv.

=== Energi ===
Andorra genererer en del [[elektrisitet]] selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke forbruket og landet må importere energi. I tillegg til elektrisitet, må [[petroleumsprodukter]] også importeres.

[[Vannkraft]]utbyggingen i landet startet i 1931, etter at Forces Hidroelèctriques d'Andorra, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde fått konsesjon fra Consell General i bytte mot å anlegge veier.<ref>[https://www.feda.ad/ang/coneixnos/installacions/central.aspx «Hydroelectric Power Station»] {{Wayback|url=https://www.feda.ad/ang/coneixnos/installacions/central.aspx |date=20110724002124 }}, FEDA Forces Elèctriques d'Andorra. Besøkt 28. juni 2011.</ref> Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har økt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til å dekke etterspørselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85 % stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 {{Formatnum:101011}} [[Kilowattime|MWh]], mens importen var på {{Formatnum:497732}} MWh.<ref name="Cambra2009" /> Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17 % av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til Forces Elèctriques Andorra, som nå står for både produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.

=== Samferdsel ===
[[Fil:CG-2 Km23 Tunel d'Envalira (14).JPG|thumb|Bompengestasjon ved [[Envaliratunnelen]]]]
[[Fil:CG-3 Km27.JPG|thumb|CG-3 ved veiens ende]]
[[Fil:Latour-de-Carol station - 2004-02-02.jpg|right|thumb|Et tog på Latour-de-Carol, én av de to stasjonene i Frankrike som betjener Andorra]]
Topografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. Først i 1933 kom det veg over [[Envalirapasset]] til Frankrike.<ref name="Gomez" /> Andorra har ingen [[jernbane]]anlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinder [[Latour-de-Carol]] og [[Toulouse]], hvor det er overgang til Frankrikes [[TGV]]-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser med [[Andorra la Vella]], [[L'Hospitalet-près-l'Andorre]] (som trafikkeres av [[SNCF]]) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias ([[RENFE]])-linje til [[Barcelona]].<ref>[http://www.bueker.net/trainspotting/map.php?file=maps/french-network/french-network.gif SNCF Map]</ref><ref>[http://www.maplandia.com/france/languedoc-roussillon/pyrenees-orientales/prades/latour-de-carol/ Google map]</ref> Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes tre [[helikopterplass]]er i landet, i henholdsvis [[Arinsal]], [[La Massana]] og [[Escaldes-Engordany]]. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper, og de mest vanlige rutene for helikoptertransport er til og fra [[Barcelona|Barcelona, Spania]] eller [[Toulouse|Toulouse, Frankrike]]. Helikoptrene har som regel plass til opptil fem personer og er en vesentlig dyrere transportmetode enn alternativene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.andorra.no/reiseguide-til-andorra|tittel=Reiseguide til Andorra|besøksdato=2023-03-03|forlag=Andorra.no}}</ref>

Av veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdselsåren gjennom Andorra går fra grensen til Frankrike i øst til grensen til Spania i sørvest. Forbindelsen over Envalirapasset nær grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved åpningen av den 2860 meter lange [[Envaliratunnelen]]. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany bærer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, så skifter den til CS 100 på den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella til [[Santa Coloma]], der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania får betegnelsen CG 1. CG 1 går på spansk side over til N-145. CG 2 går i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG står for ''carretera general'', mens CS betyr ''carretera secundaria''. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet går til Spania går over fjellpasset Port de Cabús i kommunen La Massana vest i landet.

Mye av trafikken går gjennom Andorra la Vella. I 2006 åpnet den {{Formatnum:1260}} meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk på {{Formatnum:12860}} kjøretøy i døgnet. Dos Valires-tunnelen, som åpnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene må ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet.

Kollektivtrafikk besørges i hovedsak av busstransport, både internt i Andorra og til utlandet. Det kjøres ruter mellom forskjellige steder i Andorra.<ref>[http://www.mobilitat.ad/ca/linies-regulars-nacionals «Línies regulars nacionals»], Mobilitat i Transport Públic. Lest 11. juli 2017.</ref> I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som også betjener nærmeste jernbanestasjoner og lufthavner, går til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.<ref>[http://www.mobilitat.ad/ca/linies-regulars-internacionals «Línies regulars internacionals»], Mobilitat i Transport Públic. Lest 11. juli 2017.</ref>

Lufthavnen i [[La Seu d'Urgell]], [[Aeroport Andorra–La Seu d'Urgell]], ligger om lag 12 km sør for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed nærmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen åpnet igjen i juni 2010, etter å ha vært stengt i 16 år, og i januar 2015 gjenåpnet den som offentlig, kommersiell lufthavn.<ref>[http://www.aeroportandorralaseu.cat/en/news/ «Opening as a public and commercial airport»] {{Wayback|url=http://www.aeroportandorralaseu.cat/en/news/ |date=20190418112152 }}, Aeroports Públics de Cataluya , 8. januar 2015. Lest 11. januar 2016.</ref><ref>[http://www.bondia.ad/societat/laeroport-un-any-despres «L’aeroport, un any després»] {{Wayback|url=http://www.bondia.ad/societat/laeroport-un-any-despres |date=20160114002338 }}, ''Bon Dia'', 10. januar 2016. Lest 11. januar 2016.</ref> Det er en [[kortbaneflyplass]].

=== Telekommunikasjon ===
[[Fil:AndorraTelecom logo.svg|mini|Logo for Andorra Telecoms merkevarenavn Som]]
Andorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statlige [[Andorra Telecom]], etablert i 1975 som Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Det opererer i markedet med merkevarenavnet Som. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorras [[toppnivådomene]], som er [[.ad]]. Andorra Telecom formidler også fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. Andorra Telecom hadde per juni 2011 50&nbsp;053 fasttelefonabonnementer, 65&nbsp;525 mobilabonnenter og 24&nbsp;947 bredbåndskunder.<ref>[http://www.andorratelecom.ad/portal/web/public/about «About Andorra Telecom»] {{Wayback|url=http://www.andorratelecom.ad/portal/web/public/about |date=20110626021124 }}, Andorra Telecom. Besøkt 26. juni 2011.</ref> 71 % av landets husholdninger er knyttet til bredbånd og 81 % av befolkningen benytter internett.

Innenlands er det et moderne telefonsystem med mikrobølgeradiosendere og til utlandet går det fast landkabel til [[Frankrike]] og [[Spania]].

=== Postvesen ===
[[Fil:Buzón de Correos en Andorra.jpg|thumb|Spansk postkasse i Andorra]]
Andorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania.<ref>Stuart Rossiter og John Flower: ''World History Stamp Atlas'', London: Black Cat, 1989, s. 47–48.</ref> Inntil 1928 benyttet Andorra også disse landenes [[frimerke]]r. Deretter begynte landet å benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da både Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde pålydende i [[Spansk peseta|spanske pesetas]] og [[franske franc]]. 

Etter innføring av [[euro]] har franske La Poste og spanske Correos fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er nå utstyrt med tekst på katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis å sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette består av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).<ref>[http://www.upu.int/fileadmin/documentsFiles/activities/addressingUnit/andEn.pdf «Andorra»] {{Wayback|url=http://www.upu.int/fileadmin/documentsFiles/activities/addressingUnit/andEn.pdf |date=20120131075841 }}, Postal addressing systems in member countries, Universal Postal Union. Besøkt 26. juni 2011.</ref>