Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

=== Bolivia ===
[[Fil:Pongo 0436b.jpg|thumb|upright|En boliviansk kvinne i tradisjonelle klær.]]
I [[Bolivia]] er det 62 prosent av hele befolkningen på 10 461 053 som selv beskrev seg som tilhørende et urfolk,<ref>CEPAL: [http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl «Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»] {{Wayback|url=http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl |date=20130730033155 }} 2005, s. 32. Urfolk i Bolivia ble behandlet på komplekst vis i folketellingen av 2001 som var basert på selvidentifisering, evne til å snakke et urspråk, og lære et urspråk som barn.</ref> men rundt 66,4 prosent ble registrert som tilhørende urfolk i folketellingen i 2001.<ref>CEPAL: [http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl «Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»] {{Wayback|url=http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl |date=20130730033155 }} 2005, s. 42</ref>

Den største etniske opphavelige gruppene er [[quechuafolket]] (rundt 2,3 millioner), [[aymara]]folket (1,4 millioner),<ref>Bolivias nasjonale folketelling 2001, tall listet i Ramiro & Javier (2006): ''Gama étnica y lingüística de la población boliviana'', La Paz, Bolivia, s. 111.</ref> [[chiquitano]]folket (108 943),<ref>[http://pib.socioambiental.org/en/povo/chiquitano «Chiquitano: Introduction»] (2001), ''Instituto Socioambiental: Povos Indígenas no Brasil''.</ref> [[Guarani (folk)|guaranifolket]] (126 000) og mojeñofolket (69 000). Rundt 124 000 tilhører mindre stammer.<ref>CEPAL: [http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl «Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»] {{Wayback|url=http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl |date=20130730033155 }}, 2005, s. 47</ref> Lovgivningen i Bolivia, vedtatt i 2009, anerkjenner 36 kulturer, hver av dem med sitt eget språk, som del av flernasjonal stat.

Et stort antall de boliviansk bøndene i høylandet har beholdt sitt opprinnelige språk, kultur, skikker og kommunale organisering gjennom hele den spanske erobringen og i perioden etter uavhengigheten. De mobiliserte for å stå imot ulike forsøk på oppløsning av de kommunale eiendomsforholdene og krevde juridisk anerkjennelse av sitt høvdingstyre for videre kommunal organisering. Opprør skjedde hyppig fram til 1953.<ref>Gotkowitz, Laura (2007): ''A revolution for our rights: Indigenous struggles for land and justice in Bolivia, 1880–1952''. Durham: Duke University Press. ISBN 0-8223-4049-6.</ref> Det politiske partiet Movimiento Nacionalista Revolucionario (Nasjonale revolusjonære bevegelse), som styrte Bolivia fra 1952, bekjempet urfolkets rett til anerkjennelse og klassifiserte dem som ''campesinos'', bønder. En ny selverkjennelse vokste fram på [[1970-tallet]]<ref>Rivera Cusicanqui, Silvia (1987): ''Oppressed but not defeated: Peasant struggles among the Aymara and Qhechwa in Bolivia, 1900-1980''. Geneva: United Nations Research Institute for Social Development.</ref> og urfolk på lavlandet på 1990-tallet albuet seg plass i den nasjonale politikken med marsjen for territorier og verdighet. Marsjen presset regjeringen til signere [[ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter]] og påbegynne den vedvarende prosessen om å anerkjenne urfolks områder.

Det har blitt produsert en del radio- og fjernsynsprogrammer på innenfor [[quechua]]- og [[aymara]]språk. Konstitusjonsreformen av 1997 anerkjente Bolivia som et flerspråklig, flerkulturelt samfunn og innførte endringer i utdannelsesystemet. I [[2005]], for første gang i landets historie, ble en fra urfolket og aymarastammen, [[Evo Morales]], valgt til landets president.

Morales begynte å arbeide med sin politikk om selvstyre for urfolk som han startet i de østlige lavlandsområdene i august 2009, og således gjorde Bolivia det første landet i Sør-Amerika som bekreftet urfolks rett til å styre seg selv.<ref name="en.mercopress.com">[http://en.mercopress.com/2009/08/03/bolivian-president-morales-launches-the-indigenous-autonomy «Bolivian president Morales launches the 'indigenous autonomy'»]. ''MercoPress''.</ref>