Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

== Invasjon av India ==
=== Plyndring inn i det indiske subkontinent ===
[[Fil:The phalanx attacking the centre in the battle of the Hydaspes by Andre Castaigne (1898-1899).jpg|thumb| Falanksen i midten av [[slaget ved Hydaspeselven]], illustrasjon av André Castaigne (1898–99).]]
Etter at Spitamenes var død, og Aleksander hadde giftet seg med den [[Baktria|baktriske]] prinsessen Roxana for å befeste forholdene til sine nye [[satrap]]er, vendte han oppmerksomheten mot [[det indiske subkontinent]]. Han inviterte høvdingene til satrapen [[Gandhara]] i nord for hva som i dag er Pakistan til å komme til seg og underkaste seg hans overhøyhet. [[Ambhi|Omphis]] (også omtalt som Taxiles), (hans indiske navn var [[Ambhi|Ambhi Kumar]],) aksepterte innbydelsen. Han var hersker av [[Taxila]], et rike som strakte seg fra elven [[Indus]] og til elven [[Jhelum (elv)|Hydaspes]] (Jhelum). Høvdingene til en del klaner i fjellene nektet å bøye seg.<ref name="Tripathi_118">Tripathi, Rama Shankar (1999): ''History of Ancient India'', s. 118–121</ref> Ambhi skyndte seg med å berolige Aleksander og kom med rike gaver, og plasserte seg selv og alle sine militære styrker til hans rådighet. Aleksander ikke bare ga Ambhi hans tittel tilbake og egne gaver, men også en garderobe av «persiske drakter, ornamenter av gull og sølv, 30 hester og 1000 talenter i gull». Ambhi hjalp  [[Hefaistion]] og [[Perdikkas]] med å bygge en bro over Induselven, støttet troppene med forsyninger, og tok imot Aleksander selv og hele hans hær i sin hovedstad i Taxila hvor han viste den største gjestemildhet.

Vinteren 327-326 f.Kr. ledet Aleksander personlig en militær kampanje mot ulike stammefolk i fjellene i hva som i dag er [[Afghanistan]] og [[Pakistan]].<ref>Narain, A.K. (1965): ''Alexander the Great'', s. 155–165</ref> I et heftig sammenstøt ble han såret i skulderen av en pil, men gikk deretter mot festninger i Massaga, Ora og Aornos.<ref name="Tripathi_118"/> Festningen ved Massaga ble erobret etter dager med kamp. Denne gang ble  Aleksander såret i ankelen. I henhold til [[Quintus Curtius Rufus|Curtius]]: «Ikke bare drepte Aleksander hele befolkningen i Massaga, men reduserte også alle bygningene til ruiner.»<ref>McCrindle, J.W. (1997): «Curtius», s. 229</ref> En lignende massakre fulgte ved Ora. I kjølvannet av Massaga og Ora flyktet mange av de innfødte til Aornos. Aleksander fulgte etter og beleiret og erobret den strategiske festningen etter fire blodige dager.<ref name="Tripathi_118"/>

Etter Aornos krysset Aleksander [[Indus]]elven og kjempet og vant det store [[slaget ved Hydaspeselven]] i 326 f.Kr. ved [[Jhelum (elv)|Jhelum-elven]] i dagens [[Pakistan]]. Ambhi støttet ham med en styrke på 5000 menn, og deltok slaget. Aleksander seiret over en indisk hær ledet av  kong [[Poros av Pauravas|Poros]],<ref>Poros er hans greske navn, det indiske er ikke kjent.</ref> men hadde store tap. Seieren var avgjørende og fikk historisk betydning ved at det åpnet opp for gresk innflytelse i området i århundrer. Forsøket med å erobre verden utenfor Perserriket, med å annektere asiatiske områder østover, med å marsjere inn i utkanten av den kjente verden, ble forklart med at Aleksander fant [[eføy]] i fjellene nord for [[Khyberpasset]]. Det var en plante som var assosiert med den greske guddommen [[Dionysos]], og som  Aleksander brukte som argument til følge i fotsporene til den greske guden. Ettersom det ikke eksisterte noe tidligere [[legende]]r som knyttet Dionysos til India, ble nye legender ble lagt til de tidligere som forklarte at guden hadde brakt (gresk) sivilisasjon til det indiske subkontinentet i fjern fortid. Aleksanders erobringer ble således rettferdiggjort ved at de gjeninnførte gresk styre over inderne.<ref name="Price149">Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin, s. 149</ref>

Etter seieren ble Ambhi sendt av Aleksander for å ta Poros til fange. Ambhi ville drepe sin gamle fiende, men Aleksander gikk i mellom og forsonte de gamle rivalene. Aleksander inngikk en allianse med den beseirede Poros, som ble hans satrap i området. Ambhi, som bidro ivrig til å utstyre en flåte på elven Hydaspes, fikk styre alt land mellom denne elven og Indus. Aleksander grunnla to byer på motsatt side av elven Hydaspes, en ble hetende [[Bukefalia]] til minne om hans nylig avdøde trofaste hest.<ref>Gergel, Tania, red. (2004): ''The Brief Life and Towering Exploits'', s. 120</ref> Den andre var Nikaea («Seier»), antatt å ha vært lokalisert ved dagens by Mong i [[Punjab]].<ref>Worthington, Ian (2003): ''Alexander the Great'', s. 175</ref>

=== Opprør i hæren ===
[[Fil:AlexanderConquestsInIndia.jpg|thumb|Aleksanders invasjon og rute på det indiske subkontinentet.]]
Øst for Poros' kongerike, i nærheten av elven [[Ganges]], lå [[Nandariket]] (nordlige [[India]]) og lenger øst lå [[Gangaridairiket]] (dagens [[Bangladesh]]). I frykt for å møte enda større hærer og utmattet av flere år med krig, gjorde Aleksanders hær mytteri ved elven Hyphasis og nektet å marsjere lengre øst. Denne elven markerer således det østlige punkt for Aleksanders erobringer.

{{sitat|Deres strid med Poros svekket motet til makedonerne og stanset deres ytterligere framgang inn i India. Da Aleksander  insisterte på å krysse elven Hyphasis også motsatte de seg det på det voldeligste. For å slå tilbake en fiende kunne de mønstre bare tjue tusen infanterister og to tusen ryttere (...) mens bredden på andre siden var dekket av tallrike krigere og ryttere. De ble fortalt at (...) det ventet dem åtti tusen ryttere, to hundre tusen fotsoldater, åtte tusen stridsvogner, seks tusen eller endatil åtte tusen krigselefanter.|Plutark.<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0243:chapter=62&highlight=ganges LXII, 1]</ref>}}

Ytterligere en årsak var en geografisk misforståelse mht grekernes verdensoppfattelse. Grekerne trodde at [[Indiahavet]] var en innsjø og at Induselven var knyttet til den øvre løpet av [[Nilen]]. Ved å nå fram til [[Punjab]] kunne de seile nedover strømmen og nå fram til [[Middelhavet]]. Denne oppfattelsen var opprinnelig "bekreftet" ved tilstedeværelsen av [[Lotusrot|lotusblomster]] og [[krokodille]]r i Indus, på samme måte som i Nilen. Siden 400-tallet f.Kr. var greske botanikere av den oppfatning at bestemt [[Flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]] var unik for bestemte områder i verden, og det var velkjent at lotus og krokodiller kunne bare bli funnet i Nilen. Da sannheten om den egentlige geografien ble åpenbart for Aleksanders hær, ble det rett og slett for mye. De nektet å fortsette videre østover.<ref>Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin, s. 147-148</ref>

Aleksander forsøkte å overtale sine soldater til marsjere videre, men hans general [[Koinos (hærfører)|Koinos]] bønnfalt ham om å endre mening og vende om; mennene sa han, «lengtet etter å se igjen sine foreldre, hustruer og barn, sitt hjemland.» Aleksander måtte til sist gi seg og vendte om sørover langs Indus. Langs veien erobret han Malhi (dagens by [[Multan]] i [[Pakistan]]) og angrep indiske folk underveis, og Aleksander fikk seg en ny skade under en beleiring.<ref>Tripathi, Rama Shankar (1999): ''History of Ancient India'', s. 137–138</ref>

Aleksander sendte det meste av hæren til [[Kermān (provins)|Karmania]] (dagens sørlige Iran) med general [[Krateros]]. Han skaffet seg en flåte for å kunne utforske kysten av [[Persiabukten]] ved sin offiser [[Nearkhos]] mens han selv ledet resten av hæren tilbake til Persia gjennom en langt vanskeligere og mer strabasiøs rute langs ørkenen i [[Gedrosia]] og [[Makran]].<ref>Tripathi, Rama Shankar (1999): ''History of Ancient India'', s. 141</ref> Aleksander nådde fram til Susa i 324 f.Kr., men underveis hadde mange av hans menn dødd under strabasene i ørkenen.<ref>Morkot, Robert (1996): ''The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece'', s. 9</ref>