Redigerer Afrodite (avsnitt)

=== Symboler ===
<blockquote>
''«Udødelig Afrodite, på din rike trone,''<br/>
''Zevs renkefulle datter, jeg ber deg,''<br/>
''med smerte og sykdom, dronning, ikke knus mitt hjerte,''<br/>
''men kom, hvis du noen gang i fortiden hørte min røst, langveis fra og lyttet,''<br/>
''og forlot din fars saler og kom, med gull''<br/>
''vogn i åk; og pene spurver''<br/>
''brakte deg hurtig over den mørke jorden''<br/>
''flagrende vinger fra himmelen gjennom luften.»''<br/>
:— [[Sapfo]], «Ode til Afrodite», linjene 1–10<ref>Oversatt fra engelsk, West (2008), s. 36:<br/> ''Rich-throned immortal Aphrodite,<br/>
scheming daughter of Zeus, I pray you,<br/>
with pain and sickness, Queen, crush not my heart,<br/>
but come, if ever in the past you heard my voice from afar and hearkened,<br/>
and left your father's halls and came, with gold<br/>
chariot yoked; and pretty sparrows<br/>
brought you swiftly across the dark earth<br/>
fluttering wings from heaven through the air.''</ref>
</blockquote>

Afrodites mest framtredende fuglesymbol var [[Duer|duen]],<ref name="Cyrino_121–122"> Cyrino (2010), s. 121–122.</ref> som opprinnelig var et viktig symbol på hennes forløper Inanna-Ishtar i det nære østen.<ref name="Lewis_335"> Lewis & Llewellyn-Jones (2018), s. 335.</ref><ref name="Botterweck_35"> Botterweck & Ringgren (1990), s. 35.</ref> (Faktisk kan det antikke greske ordet for «due», ''peristerá'', være avledet fra en [[semittisk]] setning ''peraḥ Ištar'', som betyr «fugl fra Ishtar».)<ref name="Lewis_335"/><ref name="Botterweck_35"/> Afrodite ble ofte framstilt sammen med duer i antikkens dekorerte keramikk<ref name="Cyrino_121–122"/> og tempelet til Afrodite ''Pandemos'' i den sørvestlige skråningen av [[Akropolis (Athen)|den athenske Akropolis]] var dekorert med relieffskulpturer av duer med liten ring i nebbet.<ref name="Cyrino_122">Cyrino (2010), s. 122.</ref> [[Votivgave|Votivofringer]] av små, hvite marmorduer ble også oppdaget i tempelet til Afrodite ved Dafni i Athen.<ref name="Cyrino_122"/> I tillegg til hennes assosiasjoner til duer, var Afrodite også nært knyttet til [[Spurvefamilien|spurver]]<ref name="Cyrino_121–122"/> og hun er beskrevet når hun kjører i en vogn trukket av spurver i [[Sapfo]]s «Ode til Afrodite».<ref name="Cyrino_122"/> Ifølge myten var duen opprinnelig en nymfe ved navn Peristera (Περιστερά, bokstavelig «due»)<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=peristera/ περιστερ-ά, ἡ], ''A Greek-English Lexicon''</ref> som hjalp Afrodite med å vinne i en konkurranse i å plukke blomster over sønnen Eros; for dette gjorde Eros henne til en due, men Afrodite tok til seg duen og gjorde den til sin hellige fugl.<ref>Pepin, Ronald E. (2008): [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC ''The Vatican Mythographers'']. New York City: Fordham University Press. ISBN 978-0-8232-2892-8; [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC&pg=PA76 s. 76].</ref><ref> De Gubernatis, Angelo (1872): [https://books.google.com/books?id=l1mWysPWjpoC ''Zoological Mythology: Or, The Legends of Animals'']. Bind 2. Trübner & Company. ISBN 9780598541062; [https://books.google.com/books?id=l1mWysPWjpoC&pg=PA305 s. 305].</ref>

På grunn av hennes tilknytning til havet, ble Afrodite assosiert med en rekke forskjellige typer vannfugler,<ref name="Cyrino_120–123">Cyrino (2010), s. 120–123.</ref> blant annet [[svaner]], [[gjess]] og [[Andefamilien|ender]].<ref name="Cyrino_120–123"/> Afrodites andre symboler er blant annet [[hav]]et, [[konkylie]]r og [[Roseslekta|roser]].<ref name="Tinkle_81">Tinkle (1996), s. 81.</ref> Rosen og [[myrt]]blomstene var begge hellige for Afrodite.<ref> Cyrino (2010), s. 63, 96.</ref> En myte som forklarer opprinnelsen til Afrodites tilknytning til myrten, sier at blomsten opprinnelig var en [[jomfru]], Myrina (Μυρτέα, «myrte»), en dedikert prestinne av Afrodite. Da hennes tidligere forlovede fraktet henne bort fra templet med makt for å gifte seg med henne, drepte Myrina ham, og Afrodite gjorde henne til en myrt, for at hun alltid var under hennes beskyttelse.<ref>Pepin, Ronald E. (2008): [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC ''The Vatican Mythographers'']. New York City: Fordham University Press. ISBN 978-0-8232-2892-8; [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC&pg=PA117 s. 117].</ref> Afrodites viktigste fruktemblem var [[eple]]t,<ref> Cyrino (2010), s. 64.</ref> og i myten gjorde hun Melos, barndomsvenn og svigerslekt til Adonis, til et eple etter at han tok sitt eget liv i sorg over Adonis’ død.Tilsvarende ble Melos’ kone Pelia forvandlet til en due.<ref> Smith, William (1861): [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DM%3Aentry+group%3D18%3Aentry%3Dmelus-bio-2 oppslagsord Melus], ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Walton and Maberly.</ref> Hun ble også assosiert med [[granateple]]r,<ref> Cyrino (2010), s. 63.</ref> muligens ettersom de røde frøene antydet seksualitet<ref name="Cyrino_63–64"> Cyrino (2010), s. 63–64.</ref> eller grunnet at greske kvinner noen ganger brukte granatepler som [[prevensjon]]smetode<ref name="Cyrino_63–64"/> I gresk kunst blir Afrodite ofte også ledsaget av [[delfiner]] og [[nereider]] (havnymfer).<ref>Cyrino (2010), s. 123–124.</ref>