Redigerer Zoë Porfyrogenita (avsnitt)

== Fra Romanos III til Mikael V: 1028-1042 ==
Zoë tilbrakte flere år sammen søsteren Theodora i keiserpalasset og kom etter hvert til å hate sin søster. Hun hadde aldri tilgitt henne at hun var farens førstevalg til å gifte seg med Romanos<ref>Canduci, s. 269</ref> og hun overtalte Romanos tiil å utnevne en av sine menn til å spionere på Theodora<ref>Finlay, s. 469</ref>. Kort tid etter ble Theodora anklaget for å ha planlagt en konspirasjon mot keiseren, først sammen med [[Presian II av Bulgaria]], deretter med [[Konstantin Diogenes]], en administrativ leder i byen [[Sirmium]] i det nåværende [[Serbia]], i 1031<ref>Kazhdan, s. 627</ref>. Theodora ble tvangssendt i kloster og måtte avlegge nonneløftet.

Zoë var svært opptatt av at det makedonske dynastiet skulle bringes videre, og som nygift femtiåring prøvde hun desperat alle metoder for å bli gravid. Dette førte etterhvert til et svært anstrengt forhold i ekteskapet. Romanos begrenset fruens utgifter, men tolererte hennes mange affærer for å få barn<ref name="Norwich, s. 248"/>. Zoë tok en av sine hoffmenn, [[Mikael IV Paflagonieren]] til elsker og ryktet spredte seg om at hun ønsket å gjøre ham til keiser. Den 11. april 1034 ble keiser Romanos III funnet død i sitt bad, og det ble spekulert i om han var blitt forgiftet av Zoë og Mikael og så kvalt eller druknet<ref name="Kazhdan, s. 2228">Kazhdan, s. 2228</ref>. Ryktet ble ikke svekket av at Zoë og Mikael giftet seg samme dag som Romanos døde. Mikael regjerte som keiser Mikael IV til sin død i 1041.

Zoë trodde Mikael skulle bli en mer hengiven ektemann enn Romanos hadde vært, men hun tok feil. Mikael overlot mye av makten til sin bror, evnukken [[Johannes Orfanotrofos]], og Zoë ble nokså utmanøvrert<ref>Finlay, s. 480</ref>. Zoë ble igjen innelukket i palassets kvinneavdeling og holdt under bevoktning, men Mikaels besøk ble mer og mer sjeldne<ref name="Canduci, s. 267"/>. Zoë prøvde på et kupp mot keiseren i 1037 eller 1038, men det mislyktes<ref name="Garland, Zoë Porfyrogenita">Garland, Zoë Porfyrogenita</ref>.

 [[Image:GoldHistamenonZoeAndTheodora1042.jpg|thumb|Gull-histamenon med avbildning av Zoë og Theodora, 1042]]

I 1042 var det åpenbart at keiser Mikael IV var døende. Hans bror, Johannes evnukken, som var ivrig etter å beholde makten, tvang Zoë til å adoptere [[Mikael V|Mikael Kalafates]] som var sønn av Mikael IV’s (og Johannes’) søster<ref name="Kazhdan, s. 2228"/>. Den 10. desember 1041 døde Mikael IV. Hans nevø ble straks kronet som keiser Mikael V. Den unge Mikael kom raskt på kant med Johannes evnukken og forviste ham til klosteret i Monobatae. Han ble senere blindet og deportert til øya [[Lesbos]] hvor han døde i mai 1043. Zoë ble sendt til klosteret i [[Büyükada]], den største av [[Prinseøyene]] i [[Marmarahavet]] etter å ha blitt beskyld for å ha planlagt drap på keiseren<ref>Norwich, s. 245</ref>. Forvisningen av den legitime arvingen til det makedonske dynastiet førte imidlertid til et folkelig opprør i Konstantinopel. Mikael prøvde å beholde makten ved å hente Zoë tilbake til Konstantinopel, men den 19. april 1042 ble han avsatt og Zoë ble gjeninnsatt som keiserinne. Opprørerne krevde også at hennes søster Theodora ble innsatt som medkeiserinne, og hun ble hentet tilbake fra klosteret Petrion og kronet. Etter kroningen stormet opprørerne keiserpalasset og tvang Mikael V til å flykte til et kloster<ref>Norwich, s. 246</ref>.