Redigerer Zeppelin-Staaken R.VI (avsnitt)

===Flytter til Staaken===
I 1916 flyttet VGO til Berlin-forstaden [[Staaken]] (derav navnet) for å benytte de enorme Zeppelin-hangarene der. Etterfølgeren til VGO III ble Staaken R. IV (IdFlieg antall R. 12/15), (den eneste  Zeppelin-Staaken R-type som overlevde verdenskrigen). De seks motorer drev tre propeller: en [[Trekkfly|traktor konfigurasjon]] i nesen og to [[Skyvefly|pusher]] montert i [[nacelle]]r mellom vingene. Høsten 1916 ble Staaken prototype R. V, R. VI fullført.

Med fire direkt-drevne-motorene i en tandem push-pull-ordningen, og en lukket førerkabin, krevde R. VI ingen komplekse girkasser som de andre R-typer. Hver R. VI bomber kostet 557&nbsp;000 [[Papirmark]] og nødvendig støtte av et 50-manns bakkemannskap. R. VI, krevde et kompleks 18-hjuls understell som bestod av to nesehjul og fire [[boggi]]er med fire hjul i hver for bære vekten, og hadde to mekanikere som satt  mellom motoren i åpne nisjer mellom hver [[nacelle]]. Bombene ble fraktet innvendig under de sentrale drivstofftanker, tre som hver kunne romme sju bomber. R. VI var i stand til å frakte 1&nbsp;000 [[kg]] bomber.

Selv om det var konstruert av Versuchsbau på grunn av omfanget av prosjektet, ble R. IV bygget av andre bedrifter: sju Schütte-Lanz i skur på Flugzeugwerft Gmb Staaken, Berlin, seks av Automobil und Aviatik A. G. (Aviatik) og tre av [[Albatros Flugzeugwerke]]. 13 av produksjonmodellene ble tatt i bruk før våpenhvilen og benytt.

Et R. VI utstyrt som sjøfly ble  bygget for Marine-Fliegerabteilung (Keiserlige tyske Naval Air Service). Det fikk betegnelsen Type L og fikk [[Maybach]] motorer. Etter den første flyvningen 5. september 1917 havarerte det under testing 3. juni 1918. Type 8301, av fire om ble bestilt ble tre levert, utviklet fra R. VI