Redigerer Zentralfriedhof Friedrichsfelde (avsnitt)

=== Historie ===

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-08931-0002, Berlin-Friedrichsfelde, Beerdigung der Revolutionsopfer.jpg|thumb|Begravelse av falne fra revolusjonsforsøket 1919]]
[[Fil:Grab liebknecht luxemburg.jpg|thumb|left|Gravstenene til [[Karl Liebknecht]] og [[Rosa Luxemburg]], 1919]]

25. januar 1919 ble alle de 33 døde etter [[spartakistopprøret]] 5. til 12. januar 1919, deriblant den drepte Karl Liebknecht, begravd etter en massedemonstrasjon gjennom Berlin sentrum.

Noen dager senere begravde man de i mellomtiden identifiserte døde revolusjonære, den best kjente var Leo Jogiches, en venn av Rosa Luxemburg. 31. mai 1919  ble et kvinnelik funnet i Landwehrkanalen identifisert som Rosa Luxemburg. Arbeiderforeninger i Berlin møtte mannsterke opp til en sørgetog gjennom de østlige distrikter av Berlin for å hylle Luxemburg da hun ble begravd 12. juni 1919. Til minne om de drepte KPD-lederne og de andre døde revolusjonære ble det i 1920 bestemt å anlegge en passende minnesmerke på sosialistdelen av kirkegården. 

På initiativ fra Wilhelm Pieck ble det dannet en minnesmerkekomitee som på 15. juni 1924 la ned en grunnstein. Det fantes imidlertid ennå ikke noen klar plan for hvordan minnesmerket skulle se ut eller hvordan det skulle finansieres.
Grunnideen til et monument ble lagt frem på en partidag i KPD i 1925 og var et utkast av Auguste Rodin med navnet Opprør og bestod av en bronsestatue (Genie de la Guerre) som stod foran en mur. Muren var symbol for revolusjonens nederlag i Frankrike i 1871 og som forbindelse med Sovjetunionen og den dertil hørende Kremlmur. Dette utkastet ble forkastet.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H29710, Berlin-Friedrichsfelde, Revolutionsdenkmal.jpg|thumb|Revolusjonsminnesmerket, 1926]]

I stedet laget Ludwig Mies van der Rohe på oppdrag av Eduard Fuchs et utkast kalt ''Denkmal für Karl Liebknecht und Rosa Luxemburg'' og etterhvert ''Revolutionsdenkmal''. Minnesmerket ble satt opp av arbeidere fra Bauhütte Berlin våren 1926 og ble avdekket-imidlertid mens det var uferdig på grunn av manglende penger-13. juni 1926. I de følgende ukene ble det ferdig og kunne virkelig innvies 11. juli 1926. Kommunistene [[Ernst Meyer (Politiker)|Ernst Meyer]], [[Paul Schwenk]] og [[Paul Scholze]] såvel som medlem av ''Sozialistischen Bunds'' [[Georg Ledebour]] holdt taler ved innvielsen.

Frem til 1933 var det årlige marsjer og markeringer til ære for Lenin, Liebknecht og Luxemburg (såkalte LLL-uker) ved minnesmerket. I februar 1933 ødela nazister minnesmerkets femtakkede stjerne og rev ned flaggstangen. Ved starten av 1935 gav de nazistiske myndigheter ordre om at minnesmerket skulle bli totalt fjernet. Det samme gjaldt kroppene som hadde vært begravd der.