Redigerer Zenon fra Kition (avsnitt)

== Filosofi ==
[[Fil:Zenon Kitiefs.JPG|thumb|Moderne byste av Zenon i Athen]]
Zenon var født på Kypros hvor fønikere og grekere levde side om side. Selv om han var en formuende mann levde han et asketisk liv, og nærmest lærte sine elever å sulte. I Athen kom han under innflytelsen til kynikeren Krates, og av de eldre filosofer synes det som Sokrates, [[Heraklit]] og [[Demokrit]] betydde mest for ham.<ref>Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 212</ref>

Ved å følge ideene til [[Platons Akademi|akademikerne]] delte Zenon sin filosofi i tre deler: [[Logikk]] (et meget omfattende emne bestående av [[retorikk]], [[grammatikk]] og teoriene om oppfattelsen og tanken); [[fysikk]] (ikke bare vitenskapen, men også den guddommelige vesenet til universet); og [[etikk]], den endelige målet av hvordan man skal oppnå lykke via det rette levevis i pakt med naturen. Ettersom Zenons ideer bygde på [[Chrysippos]] og andre stoikere, er det vanskelig å avgjøre i en del tilfeller hva som var Zenons tanker, men hans generelle syn kan bli beskrevet i omriss:

=== Logikk ===
I sin behandling av logikken var Zenon påvirket av Stilpo og andre filosofier fra [[Megara]]. Zenon tilskyndet behovet for å legge ned et grunnlag for logikken ettersom den kloke må vite hvordan å unngå list og bedrag.<ref>Cicero, ''Academica'', ii. 20.</ref> [[Cicero]] anklaget Zenon for å være underlegen i forhold til hans filosofiske forgjengere i behandlingen av logikken,<ref>Cicero, ''de Finibus'', iv. 4.</ref> og det synes riktig at en mer nøyaktig behandling av emnet ble gjort av hans forgjengere, inkludert Chrysippos.<ref>Sextus Empiricus, ''adv. Math''. vii. 253.</ref> Zenon delte sanne begreper i begripelige og ubegripelige,<ref>Cicero, ''Academica'', ii. 6, 24.</ref> tillot [[fri vilje]] å inneha makt til samtykke (''sunkatathesis'') i å skille mellom ulike sanseinntrykk.<ref name="cicero1">Cicero, ''Academica'', i. 11.</ref> Zenon sa at det var fire stadier i prosessen som førte til sann kunnskap, som han illustrerte med eksempelet om flat og utstrakt hånd, og gradvis knyttet den sammen til en knyttneve:

:Zenon strakte ut sine fingre, og viste fram håndflaten. «Erkjennelse,» sa han, «det en ting som dette.»

:Deretter, mens lukket sine fingrer litt, «Samtykke er som dette,» og etterpå da han hadde helt knyttet hånden, og viste fram knyttneven, «Forståelse,» sa han, var dette. Fra denne sammenligningen ga denne tilstanden en nytt navn, han kalte det ''[[katalepsis]]''. Men da han førte sin venstre hånd mot sin høyre, og med den tok en fast og tett grep om knyttneven: «Kunnskap,» sa han, var av denne karakter; og det var hva ingen enn en klok person som eide.<ref>Cicero, ''Academica'', ii. 4.</ref>