Redigerer Zenon fra Elea (avsnitt)

== Verker ==
Selv om mange [[Antikken|antikke]] forfattere viser til Zenons skrifter har ingen av dem overlevd intakt.

Platon sier at Zenons skrifter ble «brakt til Athen for første gang ved anledningen av» besøket til Zenon og Parmenides,<ref>''Parmenides 127c''</ref> og Platon lar også Zenon si at dette verket «var ment å beskytte argumentene til Parmenides».<ref>''Parmenides 128e''</ref> Platon har Sokrates gjøre en parafrase av «første påstand av det første argumentet» av Zenons verk som følgende: «om væren er mange, må det både være likt og ulikt, og det er umulig, for hverken kan det vært like være ulikt, heller ikke det ulike likt».<ref>Parmenides 127d,e</ref>

I henhold til [[Proklos]] på side 29 i hans ''Kommentar på Platons Parmenides'' har Zenon skrevet «ikke mindre enn førti argumenter som avslører motsigelser», men kun ni er kjent i dag.

Zenons argumenter er kanskje de første eksempler på en bevismetode kalt for ''[[reductio ad absurdum]]'', bokstavelig mening er å redusere inntil det absurde. Parmenides skal ha sagt å ha vært den første som benyttet denne argumentsstilen, og ble snart kjent som ''epicheirema''. I bok VII av hans ''Topica'' sier Aristoteles at et ''epicheirema'' er en dialektisk [[syllogisme]] (slutning). Den er forbinder stykker av fornuft med hva en motspiller har framlagt som sant. Motspilleren forsøker å bryte ned den dialektiske syllogismen. Denne destruktive metoden for argument blir opprettholdt av ham i en slik grad at Seneca den yngre kommenterte det noen få århundrer senere: «Om jeg overtok etter Parmenides er det intet tilbake, unntatt Ett; om jeg overtok etter Zenon, er ikke en gang Ett tilbake.»<ref>''Zeno in The Presocratics'', Philip Wheelwright red., The Odyssey Press, 1966, ss. 106-107.</ref>

{{wide image|Zeno of Elea Tibaldi or Carducci Escorial.jpg|800px|Zenon av Elea viser ungdommen dørene til sannhet og usannhet (''Veritas et Falsitas''). Fresko i Biblioteket i [[El Escorial]], Madrid.}}