Redigerer Zenobia (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Palmyra Julius Aurelius Zenobius inscription.jpg|thumb|left|Inskripsjon av Julius Aurelius Zenobius ved Palmyra.]]
Zenobia ble født og vokste opp i [[Palmyra]] i [[romersk Syria]]. Hennes romerske navn var Julia Aurelia Zenobia, og latinske og greske skribenter refererte til henne som Zenobia<ref name="stonemanp2">Stoneman (1995): [http://books.google.ca/books?id=8kLFfE1qPhIC&pg=PA2&dq=zabba+zenobia&hl=en&ei=3oQYTv-aE4zasgby-qycDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD4Q6AEwBA#v=onepage&q=zabba%20zenobia&f=false ''Palmyra and its Empire''], s. 2</ref> (gresk: ἡ Ζηνοβία) eller som Septimia Zenobia. Etter at hun giftet seg med Udaynath, men som er bedre kjent under hans romerske navn Septimus Odenathus,<ref>Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria. A Three Thousand Year History'', Oxford University Press, s. 286</ref> som hans andre hustru, ble hun hetende Septimia. Hun benyttet den [[arameisk]] formen ''Bat-Zabbai'' ([[hebraisk]]: בת זבי‎) for å signere sitt navn.<ref name="stonemanp2" /> Arabiske skribenter omtaler henne som al-Zabba (arabisk: الزباء‎).<ref name="stonemanp2" />

Hun tilhørte en familie med arameisk navn.<ref name="journy218">Teixidor, Javier (2005): [http://books.google.com/books?id=oZcr7SzzVYYC&pg=PA218 ''A journey to Palmyra: collected essays to remember'']. Brill. ISBN 978-90-04-12418-9. s. 218</ref> Hun hevdet selv å nedstamme fra det kongelige [[Selevkideriket|selevkidedynastiet]]s linje av Kleopatraer og [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeere]].<ref>Teixidor, Javier (2005): [http://books.google.com/books?id=oZcr7SzzVYYC&pg=PA201 ''A journey to Palmyra: collected essays to remember'']. Brill. s. 201</ref> Den kristne [[Athanasius av Alexandria]] har hevdet at hun var «en jødinne som var tilhenger av [kristne] [[Paulus fra Samosata]]», noe som i så fall vil forklare hennes anstrengte forhold til jødiske rabbinere.<ref name="journy218" />

Senere [[Arabere|arabiske]] kilder har forsøkt å etablere ikke helt tillitvekkende indikasjoner på hennes arabiske avstamming<ref name="Ballp78">Ball (2001): ''Rome in the East'', s. 78.</ref> og argumentert at hennes opprinnelige navn var [[Zainab|Zaynab]].<ref>Yonge, Charlotte Mary (1884): [https://books.google.com/books?id=GuoIAAAAQAAJ&pg=PA62 ''History of Christian names. By the author of The heir of Redclyffe''], s. 62</ref> [[Al-Tabari]] har eksempelvis skrevet at hun tilhørte til den samme stammen som hennes framtidige ektemann, ʻamlaqiene, som antagelig tilhørte en av de fire opprinnelige stammene i Palmyra.<ref name="Ballp78" /> I henhold til ham var Zenobias far en ‘Amr ibn al-Ẓarib, en sjeik av ʻamlaqiene. Etter at medlemmene av den rivaliserende [[tanukh]]idene, en arabisk stammesammenslutning, drepte ham ble Zenobia selv leder av ʻamlaqiene, hevnet sin far, og ledet dem siden i deres [[Nomade|nomadiske]] levevis til sommer- og vinterbeitene.<ref name="Ballp78" /> Det finnes ikke et spor av denne romantiske varianten i greske og romerske kilder.<ref>Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 296</ref>

Navnet på Zenobias far er ikke kjent, men hun ble tiltalt som Bit-Zabbai («datter av Zabbai») i inskripsjoner i Palmyra.<ref name="father">Southern, Patricia (2008): [https://books.google.nl/books?id=DqMrR29Cc7MC&pg=PA4 ''Empress Zenobia: Palmyra s Rebel Queen'']. s. 4.</ref> I en særskilt inskripsjon i Palmyra er Zenobia kalt for datter av Antiokos,<ref name="father" /> men denne «Antiokos» er imidlertid ikke bekreftet i noen annen inskripsjon. Hans slekt eller posisjon er således ikke kjent og det er mer sannsynlig at han Antiokos ikke var hennes far, men en av hennes forfedre.<ref name="father" /> I henhold det ikke særlig tillitvekkende romerske verket ''[[Historia Augusta]]''<ref>''Historia Augusta'', Aurel. 31.2</ref> var navnet på hennes far Akillevs og hans usurpator (tronraner) var Antiokos.<ref>''Historia Augusta'', Zos. 1.60.2</ref> Navnet «Julius Aurelius Zenobius» opptrer i en inskripsjon i Palmyra og basert utelukkende på likhetene i navnet er denne Zenobius forslått som navnet på faren. Zenobius var romersk guvernør av Palmyra i 229.<ref name="father" />

Zenobia hevdet også å nedstamme fra [[Dido av Kartago|Dido]], dronning av [[Kartago]], og av [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeisk]] dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] av [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Selv om det er ingen konkrete bevis for dette, særlig ikke for Dido, hadde hun kunnskap i [[Egyptisk (språk)|oldtidens egyptiske språk]], viste et anlegg og hengivenhet for egyptisk kultur, og kan ha vært delvis egyptisk via sin mors slekt.<ref>Sefscik, Sue M.: [http://womenshistory.about.com/library/bio/ucbio_zenobia.htm «Zenobia»] {{Wayback|url=http://womenshistory.about.com/library/bio/ucbio_zenobia.htm |date=20210422092611 }}, ''Women's History''.</ref> I henhold til ''Historia Augusta'' ble en keiserlig erklæring fra henne sendt i 269 til borgerne i den egyptiske byen [[Alexandria]] som beskrev byen som «min forfedres by». Denne erklæringen passer bare på Vaballathus, Zenobias sønn. Historikeren og sofisten [[Kallinikos av Petra]] dedikerte sin historie om Alexandria i ti bokruller til en «Kleopatra», og denne henvisningen kan kun være i overført betydning av Zenobia. Kallinikos var en av de mange som aksepterte Zenobias beskyttelse og flyttet til hennes hoff i Palmyra.<ref>Watson, Alaric (Routledge): [https://books.google.no/books?id=kJ2JAgAAQBAJ&pg=PA65&lpg=PA65&dq=Callinicus+history+of+Alexandria+%2B+Zenobia&source=bl&ots=9O5dEYbOqP&sig=xqBcCgsR-4hPaJwKsaLH9W8FQCA&hl=no&sa=X&ved=0CB8Q6AEwA2oVChMIzoO5zruxyAIVp79yCh1GkAAo#v=onepage&q=Callinicus%20history%20of%20Alexandria%20%2B%20Zenobia&f=false ''Aurelian and the Third Century''], Routledge, s. 65</ref>

[[Fil:Sir Edward Poynter, Zenobia Captive 1878.jpg|thumb|Zenobia, utsnitt av maleri av Edward Poynter (1878).]]
Summen av ettertidens kunnskap om Zenobias opphav er meget tynn og forvirrende. Det er sannsynlig at hun var minst delvis av arabisk opphav, som mange andre i Palmyra, og hun var bortimot sikkert av en familie som tilhørte den urbane delen av byen og antagelig fra den rike handelsstanden. I status og rikdom var hun en passende hustru for den mann som hadde tilrevet seg kongeverdigheten over Palmyra.<ref>Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 297-298</ref>

Greske, romerske og arabiske kilder presenterer Zenobia som en kraftfull og karismatisk figur, som utmerket seg som kvinne, hun var både vakker og intelligent, men var heller ikke underlegen menn, hun red hester, jaktet, kjempet som en soldat og drakk tidvis sammen med sine militære offiserer,<ref name="Ballp78" /> men, forsikret ''Historia Augusta'', uten selv å bli full. Et av de mer kjente avsnitt i [[Edward Gibbon]]s ''Romerrikets nedgang og fall'' (slutten av [[1700-tallet]]) er vel så preget av romantiske superlativer i sin beskrivelse av Zenobia:

{{Sitat|Om vi aksepterer de tvilsomme prestasjonene til [[Semiramis]], er Zenobia kanskje den eneste kvinne hvis overlegne geni brøt gjennom den servile makelighet som ble pålagt hennes kjønn av Asias klima og holdninger. Hun hevdet sin avstamning fra de makedonske kongene i Egypt, likestilt i skjønnhet med hennes stammor Kleopatra, og overgikk denne prinsessen i kyskhet og tapperhet. Zenobia hadde mørk hudfarge. Hennes tenner var perlemorshvite, og hennes store svarte øyne gnistret av uvanlig ild, og glødet med den mest attraktive søthet. Hennes stemme var sterk og harmonisk. Hennes mandige forståelse var styrket og smykket med studier. Hun var ikke uvitende med latin, men eide en like perfeksjon i gresk, syrisk, og egyptisk. Hun hadde for eget bruk fått gjort sammendrag av orientalsk historie og kunne sammenligne det vakre hos Homer og Platon under rettledningen til den sublime Longinus.| Edward Gibbon<ref>Sitert hos Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 295. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>}}

Gibbons støttet seg ukritisk på den notorisk upålitelige ''Historia Augusta'', men i dette tilfellet er ''Historia Augusta'' rimelig på linje med andre kilder om Zenobia. Denne beskrivelsen går igjen som fakta i moderne omtaler av Zenobia, men det er en tekst preget av en puritansk mannlig tankegang. At hun berømmes for å være særlig kysk er først og fremst i kontrast til Kleopatra som hadde forhold til to store menn, [[Julius Cæsar]] og [[Marcus Antonius]]. ''Historia Augusta'' formidlet en beskrivelse av henne hvor hun forlangte å ha samleie med sin ektemann kun en gang i måneden og da utelukkende i hensikten i å frambringe en arving. Det er antagelig et ekko av arabisk tradisjon hvor det fortelles at hun blottet sine kjønnshår for sin fars morder for å vise at han aldri ville få henne.<ref name=" Bryce298">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 298</ref> At hun var språksterk er ikke en urimelig antagelse for en som vokste opp i det flerkulturelle Palmyra, et dynamisk knutepunkt mellom øst og vest. At hun skulle nedstamme fra både Dido av Kartago og den egyptiske Kleopatra kan avvises som fiksjon, selv om Gibbon aksepterte det.<ref name=" Bryce298" /> Derimot er det sannsynlig at Zenobia hadde Kleopatra som sitt forbilde og den målestokk hun ønsket å etterligne: hennes «mentor over århundrene».<ref name="Bryce, Trevor 2014">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 300</ref> Av den grunn forsøkte hun skape en kulturell ramme om sitt hoff i Palmyra, og omga seg med diktere og filosofer. En av dem som hun lokket til seg var [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] filosofen [[Cassius Longinus (filosof)|Cassius Longinus]] (ca 213 – 273). Gibbon kaller ham «sublim», hvilket er spøkefull henvisning til en berømt filosofisk avhandling som ble tilskrevet ham, ''Om det sublime'', men som han ikke skrev. Derimot skrev han en rekke andre lærde avhandlinger og kommentarer, både på Homer og Platon, skjønt ingen av hans verker har overlevd.<ref>Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 301</ref>