Redigerer Ytringsfrihet (avsnitt)

==Ytringsfrihetens historie==

Med boktrykkerkunsten ble det mulig å masseprodusere tekst, og med fremveksten av [[Trykking|trykkerier]] utover 1600- og 1700-tallet vokste dette etterhvert frem [[Avis#Historie|aviser]] og en [[offentlig sfære]] hvor man kunne få tilgang til flere meninger og opplysninger. Ytringsfrihet var derfor i utgangspunktet tett knyttet til [[trykkefrihet]] fordi en stat effektivt kunne [[sensur]]ere ytringer ved å kontrollere trykkerier. Ideene om ytringsfrihet vokste frem for fullt i [[opplysningstiden]], og utvidelsen av ytringsfriheten har skjedd sammen med utviklingen av det moderne [[demokrati|demokratiet]]. Friheten til å kunne kritisere styresmaktene fritt, uten forehåndsgodkjenning eller redsel for straff, skulle trygge demokratiet og forhindre at styret blir korrupt. I [[Norges Grunnlov § 100|den norske Grunnloven § 100]] fra 1814 står det at «Trykkefrihed bør finde Sted» – i 2007 endret til «Ytringsfrihed bør finde Sted».
{{sitat|Religions Frihed, Tænke- og Skrive Frihed, ere Nationens Medfødte Rætigheder, som Vi formoder, Prins Regenten saa Vel for eget som for Nationens Væld til lader uden Vores Begiær, Regenten og Folket staar i Nøyeste forbindelse med hinanden, og skrivefrihed er det kraftigste Midel til at Forene dem, og Ved den kan de medele hinanden deres sande Rætferdige-Meninger-Hanlinger og Foredrag, uden lange og bekostelige Reiser.|Brev (utdrag) fra bøndene i Gudbrandsdalen til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll, 20. april 1814.<ref>''Dag og Tid'', 14. mars 2014, s.19.</ref>|align=right}}
I England kom første lovgivning i 1689 som omhandlet «Ytringsfrihet i parlamentet» ([[Bill of Rights of 1689]] artikkel 9), og etter [[den franske revolusjonen]] i 1789 ble det slått fast fri meningsutveksling for alle i [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] artikkel 11. I 1791 kom det [[Bill of Rights (USA)|første tillegget (artikkel 3)]] til [[USAs grunnlov]], som hindrer [[Kongressen (USA)|kongressen]] i å vedta lover som begrenser ytringsfriheten. Internasjonalt er ytringsfriheten slått fast i 1948 av [[FNs menneskerettighetserklæring]] artikkel 19 og i 1950 av [[Den europeiske menneskerettskonvensjonen]] artikkel 10.

Gjennom fremveksten av [[massemedier]] har flere meninger og informasjon kunne mangfoldiggjøres gjennom aviser, radio, TV og internett. Mye av dette finansieres gjennom reklame, og flere har gitt uttrykk for at [[kommersialisering]] av massemedier og eierskapskonsentrasjon er en utfordring for ytringsfriheten i dag.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-26-2003-2004-/8.html?id=197986 ''St.meld. nr. 26 (2003-2004), Om endring av Grunnloven § 100: 7 Infrastrukturkravet''], se punktet om mediepolitikk</ref><ref>Edward Herman and Noam Chomsky "A Propaganda Model ". ''Media and culture studies. Keyworks''. Red. Meenakshi Gigi Furham and Douglas M Kellner. Blackwll Publishin Ltd, 2006; s. 257</ref>

===Internett===
[[Internett]] har gitt folk tilgang til mer informasjon og tilgang til flere kilder, samt gitt folk flere og enklere muligheter til å uttrykke sine meninger. Internett skiller seg fra tradisjonelle massemedier ved at det ikke er bare én avsender (alle kan produsere innholdet) og at det ikke er begrenset i tid eller rom; alle som har tilgang til en datamaskin og internett kan få tilgang til alt innholdet, overalt og alltid. Mens ytringsfrihet tradisjonelt har handlet om å sikre trykkerier og kringkastere mot forhåndsgodskjenning fra staten, er dette blitt mindre aktuelt med fremveksten av internett, da det er praktisk vanskelig for noen å innføre forhåndssensur. Derfor har internett gjort at begrensinger av ytringsfriheten først og fremst kan komme som ettervirkende sanksjoner. Dette er også blitt vanskeliggjort ved at man har mulighet til å publisere meninger og informsjon anonymt.{{tr}}

Sosiale medier på Internett spilte en stor rolle i å spre informasjon mellom demonstranter under [[den arabiske vår]] og protestene ved valgene i Iran 2009-2010. Land som [[Burma|Myanmar/Burma]], [[Cuba]], [[Iran]], [[Kina]], [[Nord-Korea]], [[Saudi-Arabia]], [[Syria]], [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]] og [[Vietnam]] driver omfattende sensur av Internett for sine innbyggere.<ref>[http://march12.rsf.org/i/Internet_Enemies.pdf ''Internet Enemies''] {{Wayback|url=http://march12.rsf.org/i/Internet_Enemies.pdf |date=20110315002153 }}, Reporters Without Borders, Paris, March 2011</ref> Samtidig kommer mange innbyggere seg rundt sensuren ved å bruke programvarer som kan unngå [[Brannmur (datateknikk)|brannmuren]].

[[WikiLeaks]], som dukket opp i 2007, skapte to store debatter om ytringsfrihet og Internett, da initiativet sprer [[gradert materiale]] fra stater som de får fra anonyme [[varsler]]e. Den ene debatten gikk på hvor sårbare moderne stater er mot [[informasjonssamfunn]]et, og hvor lett sensitiv informasjon kan komme på avveie som kan være en direkte trussel mot statenes og innbyggernes sikkerhet. Den andre debatten handlet om hvordan tjenestemenn graderer informasjon, som burde blitt kjent for offentligheten, for å beskytte seg selv. [[25. juli]] [[2010]] ble det for eksempel avslørt flere hundre urapporterte drap på sivile av amerikanske soldater i Afghanistan.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2010/jul/25/afghanistan-war-logs-military-leaks?intcmp=239 ''Afghanistan war logs: Massive leak of secret files exposes truth of occupation''], The Guardian 25. juli 2010</ref> Samtidig viser WikiLeaks at det er vanskelig for stater å regulere ytringsfriheten på Internett selv om de ønsker det, da informasjon kan være lagret på [[server|servere]] som befinner seg i land hvor ytringen ikke er ulovlig. 

Med Internett har vi også fått fenomener som [[sjikane|nettsjikane]] og ulovlig elektronisk [[overvåkning]] av privatpersoner.