Redigerer Ytre Arna (avsnitt)

====== Gründeren Peter Jebsen ======
De eldste kjente medlemmer av slekten til Peter Jebsen var alle bønder, bosatt i [[Nord-Slesvig]] og knyttet til gården Skelde. Blant Peter Jebsens etterlatte papirer er det en tegning av gården med hus på tre sider av tunet. Peter Jebsen tilhørte annet barnekull faren fikk, sammen med brødrene Johan og Jürg som også er tilknyttet Ytre Arnas historie. Peter Jebsen ble født 6. mai 1824 i [[Sundeved]] i [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]]. Etter avsluttet skolegang gikk han i lære hos sin bror i [[Sønderborg]], og avsluttet en handelsutdannelse i [[Hamburg]], i et firma  som drev forretningsvirksomhet med Norge, [[Sverige]] og [[Russland]]. Han ble i 1842 sendt til Bergen for å settes inn i norske forhold. Da han kom til Norge, hadde han tro på at industrien skulle komme til å få stor betydning for landets økonomi, til forskjell fra mange nordmenn.

Han oppdaget fort mulighetene som [[foss|vannfallene]] hadde, og i 1844 kjøpte han [[Blindheim (Bergen)|Blindheim]]selven som lå i Arna, i Haus prestegjeld. De som lå nærmere Bergen var allerede «opptatt». Når Ytre Arna ble valgt istedenfor [[Indre Arna]], hadde dette sin grunn i at sjøen ved Indre Arna var islagt flere måneder hver vinter. I Ytre Arna lå vannfallet like ved sjøen som der var isfri hele året. Det sies at det var en søndags morgen at han dro den gamle byvegen over Borgaskaret og gikk langs Arnavågen til Ytre Arna. Grunnen på nordsiden av Blindheimselva eide Lidabøndene, mens oppsitterne i Ytre Arna eide grunnen på sørsiden. Eierne var i kirken i Haus den dagen, men da Jebsen hadde pekt ut hvor mye han ville kjøpe, møtte han dem i et naust. De ble hurtig enige om handelen, og da kontrakten skulle undertegnes, la han papiret på ryggen til en av Lidabøndene og skrev under selv. Så snudde han sin egen rygg og selgeren skrev under.

Eldre folk i Ytre Arna har fortalt følgende om han til lokalhistorikeren Mons L. Revheim: «''Han var ikkje meir enn medels høg, men velbygd. Han var rask i alle sine rørslor, gjekk alltid fort so det såg ut som om han hadde det travelt. Ein fekk inntrykk av at det var ein drivande kar, eit rivjern. Han kunde vera noko oppfarande, men vart snart blid att. Han var ofte skjemtfull og hadde sans for det humoristiske. Både millom arbeidarane og millom folk elles i bygdi vann han seg snart tiltru og vyrdnad. Når Jebsen bad om noko gjorde me alltid som han sa, same kva det var.''»

Den tinglyste kjøpekontrakten er datert 13. september 1845, men sannsynligvis har Jebsen fått rådighet over elva og de tilstøtende områder før den tid. De som solgte grunnen var Ivar Nilssen, Mons Olssen, Ole Andersen, Nils Olsen, Lars Olsen, John Johannessen, alle fra Ytre Arna, samt Johannes Danielsen, og Brynhil Storksen fra «Liden» (Breisteinsli).

Det ble alt i 1845 satt igang med  å bygge en fabrikk. Dette var de første byggearbeider som ble gjort i Ytre Arna. I 1845 dro Jebsen til [[Nederland]] for å studere bomullsindustri. Han var også i [[Belgia]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[England]]. I [[Manchester]] kjøpte han maskiner og vendte tilbake til Bergen i mai 1846.

Tidlig kom Peter Jebsen med i det offentlige liv. Da Jebsen bodde i Ytre Arna ble han valgt inn i [[Haus]] formannskap og ble bygdens ordfører 1861-64 og samtidig valgmann for [[Søndre Bergenhus amt]]. Etter at han flyttet til Bergen for godt, ble han 1. januar  1865 innvalgt i Bergens formannskap, hvor han ble sittende til 1. januar 1875, da han fraba seg gjenvalg. I stedet var han medlem av representantskapet til sin død. I sine kommunale verv interesserte han seg særlig for kommunikasjonenes utvikling; det skyldtes hans interesse at den første dampskipsbrygge ved Holbergalmenningen ble anlagt og at den nordlige Tollbubrygge ble forlenget.

I 1873 ble han som 49-åring valgt til [[Liste over stortingsrepresentanter 1874–1876#Bergen|stortingsmann]] og satt på Stortinget i to perioder. Der kjempet han blant annet for å bygge jernbane fra Bergen til Voss. Da dette ble vedtatt, ble det improvisert et folketog i Bergen der "Leve Jebsen" runget i gatene, og det ble avfyrt skudd fra Bergenhus festning.

Peter Jebsen engasjerte seg i gruvedrift, han var konsul for Tyskland, og han grunnla Dale Fabrikker. Mange historikere legger vekt på at for gründere som Jebsen var det ingen motsetning mellom samfunnsmessig vinning og personlig utbytte. Verdiene skulle reinvesteres, helt i tråd med "kapitalismens ånd og den protestantiske etikk".

Peter Jebsen døde i Bergen 20.oktober 1892. Han var på børsen dagen før sin død, og var i full virksomhet like til det siste.Som en illustrasjon av den posisjonen Peter Jebsen hadde da han døde i 1892 stod følgende å lese i en bergensavis i en omtale av begravelsen hans: "Det var det længste Ligtog som Bergen havde seet, siden Ole Bull begravedes ... Og hvert eneste Skib paa Havnen havde sænket sine Flag, og overalt i Byen, paa private og offentlige Bygninger, vaiede Sørgeflagene".