Redigerer
York Castle
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Den opprinnelige festningen === I [[1068]], under [[Normannernes invasjon av England|den normanniske erobringen]] i tiden [[1066]]–[[1069]], fikk [[Vilhelm Erobreren]] bygget en enkel [[borg]] av typen [[motte-and-bailey]], bestående av tre og jord, i York mellom elvene [[Ouse]] og [[Foss (elv)|Foss]] på dagens sted for York Castle. Den ble plassert under kommandoen til William Malet. Den lokale befolkningen gikk snart til angrip på festningen, og for å gi denne borgen forsvarsstøtte og for styrke sitt grep i nordlige England fikk Vilhelm bygget en andre festning i [[1069]] på det stedet som i dag er [[Baile Hill]] på vestbredden av Ouse. Senere dette året seilet en [[Danmark|dansk]] hærflåte opp elven [[Humber]] og angrep festningene. [[Normannerne]] bekjempet danskene tilbake med støtte fra [[Cospatric av Northumbria|Cospatric]], [[jarl av Northumbria]], og et antall av lokalbefolkningen. Normannerne, i sitt forsøk på å forsvare seg selv, satte husene rundt festningene i brann, dog med den utilsiktet konsekvens at også festningene ble ødelagt. Som svar på den omfattende motstanden i nord ga Vilhelm ordre om at alle bygninger skulle rives og alle dyr bli slaktet i [[Yorkshire]], [[Shropshire]], [[Cheshire]], [[Staffordshire]], [[Nottinghamshire]], [[Lincolnshire]], [[Derbyshire]] og [[Durham (grevskap)|Durham]]. Denne aksjonen som skjedde mellom 1069 og 1070 førte til enorme lidelser, og anslagsvis over 100 000 mennesker døde av sult og andre årsaker. Se [[Massakrene i Nord-England]]. Deretter bygget normannerne festningene opp igjen av treverk og jord. Ved [[1175]] var kong [[Henrik II av England|Henrik II]] i stand til å kreve underkastelse av kong [[Vilhelm I av Skottland]] i førstnevntes festning i York. I [[1190]] ble borgtårnet av tre i York Castle det siste tilfluktsstedet for 150 [[jødedom|jødiske]] flyktninger i York. Richard de Malbis (Richard Malebisse) hadde lånt penger av [[Aaron av Lincoln]], en innflytelsesrik jødisk bankmann på slutten av 1100-tallet. Da det brøt ut brann i byen York grep de Malbis sjansen til å hisse opp en mobb til angripe hjemmet til en nylig avdød representant av Aaron som het Benedict of York, drepte hans hustru og barn, og brente ned huset. [[Josce av York]] (Joseph), lederen av det jødiske samfunnet i York, fikk tillatelse av vokteren av York Castle til ta sin hustru og barn og resten av det jødiske samfunnet ut av byen og søke tilflukt i festningen, da antagelig i et tårn som sto det hvor dagens Clifford's Tower står. Mobben omringet festningen og da vokteren forlot festningen ville ikke jødene la ham slipp inn igjen i frykt for at den rasende folkemengden også ville ta seg inn. Vokteren appellerte til sheriffen som tilkalte militsen i fylket. Disse beleiret tårnet i flere dager fram til den 16. mars 1190 da de antagelig ble lei og satt tårnet i brann. Flere jøder omkom i flammene, men flertallet, inkludert Josce av York og den lærde rabbi [[Yom Tov av Joigny]], tok sine egne liv framfor å ta sjansen på å møte den opphissede mobben utenfor. Minst 150 jøder døde, noen kilder hevder at antallet kan være langt større, og i dag står det en plakett på høyden med tårnet hvor det står: {{Sitat|I løpet av natten fredag 16. mars 1190 valgte rundt 150 jøder og jødinner fra York, etter å ha søkt beskyttelse i den kongelige borg på dette stedet fra en mobb tilskyndet av Richard Malebisse og andre, å dø for egen hånd framfor å fornekte sin tro.}} Kongens [[Rikskansler i Storbritannia|rikskansleren]] avskjediget sheriffen og konstabelen for å feilet i å hindre massakren og ga borgerne av York en tung bot. Anførerne for ugjerningene hadde derimot flyktet og kunne ikke bli ført for retten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon