Redigerer Ynglingesagaen (avsnitt)

== Innhold ==
Sagaen starter med geografiske beskrivelser av verden slik man kjente den i Europa på 1200-tallet. Snorre beskriver de «tre verdensdelene» - [[Asia]] i øst, [[Europa]] eller [[Enea]] i vest, og [[Blåland]] ([[Afrika]]) i sør.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 13 (kapittel 1)</ref>
Sagaens kongerekke innledes med [[Odin]] og [[Frøy]], som den kristne Snorre rekonstruerte til historiske personer. Dette kalles [[evhemerisme]]. Gudenes bolig [[Åsgard|Åsgård]] la Snorre til Asia.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 13 (kapittel 2)</ref> I den forbindelse fortelles historien om krigen mellom [[æser]] og [[vaner]] og den avsluttende fred, hvor [[Høne (mytologi)|Høne]] og [[Mime (mytologi)|Mime]] utveksles som gisler mot [[Njord]], [[Frøy]] og [[Kvasir (mytologi)|Kvase]].<ref>Snorre, Ynglingesaga: 14-15 (kapittel 2-4)</ref>

Videre forteller Snorre om Odins ekspansjon fra Asia og til Europa mens han sloss mot [[Romerne|romernes]] høvdinger. Han reiste gjennom [[Gardarike]] og til [[Saksland]], før han kom til ei øy han kalte Odinsøy; nå [[Odense]]. Deretter tok han seg bosted ved [[Sigtuna]].<ref>Snorre, Ynglingesaga: 15-16 (kapittel 5)</ref> Deretter kan vi lese om Odins mange kunnskaper om både trolldom og idretter, og Snorre gir ham her også æren for å være opphavsmann til skaldekunsten.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 16-17 (kapittel 6-7)</ref> 

Etter Odins død ble [[Njord]] herre over svearne, og etter ham igjen sønnen Frøy. Frøy hadde også et annet navn, forteller Snorre, han ble også kalt Yngve, og ætten etter ham blir kalt Ynglinger.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 19 (kapittel 10)</ref> Det er altså disse Ynglingene sagaen handler om. Snorre beskriver hver eneste person og hvordan han døde. Til historien om hver enkelt yngling siterer han den tilhørende strofen fra kvadet Ynglingatal. Det er tydelig at mye av Snorres fortelling bygger på muntlige kilder eller ren fantasi, for informasjonen i kvadet er svært knapp.

De første Ynglingene var altså konger i [[Svitjod]], men når vi kommer til [[Halvdan Kvitbein]], har ætten flyttet til [[Norge]]. Snorre forteller at Halvdan var gift med Åsa, datter av opplandskongen Øystein Hardråde, som rådde på [[Hedmark]]. Halvdan skal ha rådd over mye av både Hedmark, [[Toten]], [[Hadeland]] og [[Vestfold]], skriver Snorre. Halvdan døde på Toten, men ble hauglagt i [[Skiringssal]].<ref>Snorre, Ynglingesaga: 45 (kapittel 44)</ref> Halvdans sønn [[Øystein Halvdansson|Øystein]] ble konge på [[Romerike]] og i Vestfold, og ble hauglagt på Borre.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 45-46 (kapittel 46)</ref> Øysteins sønn igjen var [[Halvdan den milde|Halvdan den milde og matille]]; han gav mennene sine masse gull, men sultet dem på mat, påstår Snorre. Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold, og han var gift med Liv, datter til kong Dag fra [[Vestmar]]. Halvdan ble også hauglagt på Borre.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 46 (kapittel 47)</ref>

Halvdans sønn, [[Gudrød Veidekonge|Gudrød]], forteller Snorre mer utfyllende om. Han forteller at Gudrød først var gift med Alvhild fra [[Alvheim]], og fikk sønnen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] med henne. Etter Alvhilds død giftet Gudrød seg med [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]] fra [[Agder]], mot hennes vilje. De fikk sønnen Halvdan, kjent som [[Halvdan Svarte]], [[Harald Hårfagre|Harald Hårfagres]] far. Da Halvdan var ett år gammel, fikk moren Åsa sveinen sin til å drepe Gudrød.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 46-47 (kapittel 48)</ref> Etter Gudrøds død ble sønnen Olav Geirstadalv konge i Vestfold, og delte riket sammen med halvbroren Halvdan.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 47-48 (kapittel 49)</ref> Ynglingesagaen slutter med at Olav Geirstadalvs sønn, Ragnvald Heidumhære, ble konge etter farens død. Snorre forteller at det var Ragnvald som Tjodolv diktet kvadet Ynglingatal til.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 48 (kapittel 50)</ref> Den neste sagaen i Heimskringla, [[Halvdan Svartes saga]], forteller videre om Halvdan og resten av sagaverket handler angivelig om hans etterkommere. Ynglingesagaen blir dermed en forhistorie for de [[Liste over Norges monarker|norske kongene]].