Redigerer Yazdegird II av Persia (avsnitt)

== Regjeringstiden ==
[[Image:Yazdegerd II Accedes to the Throne.jpg|thumb|Yazdegerd II krones, illustrasjon til [[Shâhnâme]] fra 16. århundre]]

=== Krig mot Østromerriket ===
[[Romerriket]]s hovedstad var på 300-tallet flyttet fra [[Roma]] til [[Konstantinopel]]. I 395 ble riket delt mellom et øst- og et vestrike. På 400-tallet var vestriket under sterkt press fra invaderende [[hunere]] og [[vandaler]]. Hunerne, under sin leder [[Attila]], førte også krig mot [[Østromerriket]]. En fredsavtale mellom dem kom i stand i 448, og hunerne avsto da fra videre ekspansjon mot Perserriket.

I 438 døde shah Bahram V og ble etterfulgt av sin sønn Yazdegerd II som to år senere gikk til krig mot Østromerriket. Hæren til den østromerske keiser [[Theodosius II]] var på dette tidspunkt sendt til Sicilia for å slå tilbake angrep fra vandalene under kong [[Geiserik]] mot det romerske [[Kartago]]. Theodosius måtte trekke styrkene sine tilbake på grunn av dette og sendte så sin general Anatolius til Yazdegerd II for å forhandle om fred. Dette lyktes Anatolius godt med, og det ble inngått fredsavtale hvor den tidligere grensen ble beholdt.{{Sfn|Greatrex 1993|s. 2}} I avtalen sto det også at det ikke skulle bygges nye festninger i [[Mesopotamia]].{{Sfn|Rubin 1986|s. 681}} Theodosius betalte videre penger til Yazdegerd for at han skulle forsvare den [[Kaukasus|kaukasiske]] regionen mot angrep.{{Sfn|Encyclopædia Iranica}}

=== Krig mot Armenia ===
En tid etter dette sendte Yazdegerd tropper til [[Armenia]] under ledelse av [[storvesir]] Mihr Narseh for å bekjempe opprørstendenser der og å forsvare landet mot invaderende [[hunere]]. Det avgjørende slaget mot de kristne i Armenia i 451 er beskrevet av den samtidige armenske historiker Elishe (Yeghishe) Vardapet.{{Sfn|Vardapet|''Vardan og armenernes krig''}} Yazdegerd forsøkte etter dette å gjeninnføre zoroastrismen i Armenia, men måtte gi opp og ga armenerne religionsfrihet. Armenia var det første landet som innførte kristendom som statsreligion. Det skjedde i 301, tolv år før [[Romerriket]] gjorde det.

=== Krig mot heftalittene ===
I begynnelsen av sin regjeringstid førte Yazdegerd en forsonende politikk overfor adelen slik hans far hadde gjort, men etter hvert vendte han seg bort fra denne politikken. Etter angrepet mot Armenia flyttet han adelsmenn, militære styrker og religiøse ledere østover til Khoresan hvor det var behov for motstand mot aggesjonen fra heftalittene. I 453 flyttet han også sitt eget hovedkvarter til byen [[Neyshabur]]<ref>Også kjent som Nishapur, oppkalt etter byens grunnlegger, sassanidenes kong [[Shapur I av Persia|Shapur I]] (regj. 240-270)</ref> i Khoresan. Storvesiren Mihr Narseh ble tilbake i sasanideriket og styrte dette.

Yazdegerd tilbrakte mange år av sin regjeringstid i krigføringen mot heftalittene. Han skal ha bygd store forsvarsverker mot hunerne i byen [[Damghan]].{{Sfn|Frye 1983|s. 146}}{{Sfn|Šahrestānīhā ī Ērānšahr|s. 25 (kap. 18)}}

=== Forfølgelser av kristne og jøder ===
Yazdegerd bekjente seg til zoroastrismen og var kjent for sin religiøse fanatisme. Han forbød utøvelse av kristen tro og etter hvert forfulgte og henrettet kristne og i noen grad også jøder. Historikere har hevdet at bare i byne [[Kirkuk]] ble 153.000 mennesker massakrert.{{Sfn|Certrez 2012|s. 258-259}} Forfølgelsen av jøder startet i456.{{Sfn|Rabinowich 1988|s. 117}}