Redigerer Xerxes I av Persia (avsnitt)

=== Ungdom og vekst til makt ===
Umiddelbart etter å ha tatt kongsmakten, giftet [[Dareios I av Persia]] (sønn av Hystaspes) seg med [[Atossa]] (datter av [[Kyros den store]]). De var begge etterkommere av [[akamenidedynastiet]], men fra ulike slektsgrener. Ved å gifte seg med en datter av Kyros styrket Dareios sin posisjon som konge.<ref name=atossa-EI>Schmitt, R.: [http://www.iranicaonline.org/articles/atossa-achaemenid-queen Atossa], ''Encyclopædia Iranica''.</ref> Dareios var en aktiv hersker, opptatt med store byggeprogram i [[Persepolis]], [[Susa]], Egypt, og andre steder. Mot slutten av sitt styre besluttet han å straffe den gresk ''[[polis]]'' [[Athen]] som hadde gitt hjelp til opprørere i [[Anatolia]]. Men det brøt ut et nytt opprør i Egypt, antagelig ledet av en persisk [[satrap]] (guvernør), som han måtte slå ned først. Under persisk lov måtte akamenidekongene først velge en etterfølger før de kunne dra ut på en slik alvorlig krigføring. Da han besluttet å dra (487–486 f.Kr.),<ref name=phae-xx>Dandamaev, M. A. (1989): ''A political history of the Achaemenid empire''], s. 180.</ref> forberedte han sin grav ved det som i dag heter [[Naqsh-e Rostam]] og utpekte Xerxes, sin eldste sønn med Atossa, som sin etterfølger. Hans sviktende helse førte likevel til at han ikke kunne lede krigstoktet,<ref name=darius-EI>Shahbazi, A. Sh.: [http://www.iranicaonline.org/articles/darius-iii «Darius I the Great»] i: ''Encyclopædia Iranica''.</ref> og han døde i oktober 486 f.Kr.<ref name=darius-EI/>

[[Artabazanes]]<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/artabazanes-autonomous-ruler-of-armenia-who-submitted-to-the-seleucid-king-antiochus-iii-in-220-b «Artabazanes»], ''Encyclopedia Iranica''</ref> krevde kronen som den eldste alle barna til den avdøde. Det var en etablert skikk over hele verden at den aller eldste hadde forrett. Xerxes, på den annen side, hevdet at han nedstammet fra [[Atossa]], datter av selveste Kyros den store, og at det var Kyros som hadde gitt perserne deres frihet. En del moderne forskere har også vurdert den uvanlige beslutningen til Dareios å gi tronen til Xerxes som resultatet av hans vurdering av de unike posisjonene som Kyros og hans datter Atossa hadde hatt.<ref>Shabani, Reza (1386 [[Iransk kalender|AP]]): ''Khshayarsha (Xerxes)''. Kapittel I, s. 15</ref> Broren Artobazan var født som «Dareios' undersått» mens Xerxes var den eldste sønn født i [[purpur]] etter Dareios selv hadde blitt hersker, og Artobazans mor var en ordinær kvinne mens Xerxes' mor var datteren av ingen ringere enn grunnleggeren av riket.<ref>Olmstead, Albert Ten Eyck (1948): [http://oi.uchicago.edu/sites/oi.uchicago.edu/files/uploads/shared/docs/history_persian_empire.pdf ''The history of Persian empire''] (PDF), University of Chicago Press</ref>

Xerxes ble kronet og etterfulgte sin far i oktober–desember 486 f.Kr.<ref>Gershevitch, I. (1985): [http://universitypublishingonline.org/cambridge/histories/ebook.jsf?bid=CBO9781139054935 ''The Cambridge History of Iran Volume 2: The Median and Achaemenian Periods''], Cambridge University Press, s. 509.</ref> da han var rundt 36 år gammel.<ref name=phae-xx/> Overgangen til å bli hersker gikk glatt grunnet i stor grad den autoritet som Atossa hadde <ref name=atossa-EI/> og at hans tiltredelse til kongelig makt ikke ble utfordret av noen person ved hoffet eller hans familie.<ref>Gershevitch, I. (1985): ''Cambridge History of Iran'', s. 72.</ref>

Bortimot øyeblikkelig viste Xerxes seg som handlekraftig og nådeløs hersker ved å knuse opprør i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Babylon]] som hadde brutt ut året før. Han utpekte sin bror [[Akaimenes (satrap)|Akaimenes]] som [[satrap]] over Egypt. I 484 f.Kr. opprørte han babylonerne ved på brutalt vis å konfiskere og smelte ned gullstatuen av Ble (Marduk i akkadisk mytologi), hendene som den rettmessige konge av Babylon måtte omfavne på hver nyttårsdag.<ref>Ghirshman, R. et al (1985): ''The Cambridge history of Iran'' '''2''', s. 191</ref> Denne vanhelligelse førte til at babylonerne gjorde opprør i 484 og 482 f.Kr. og samtidige babylonske dokumenter viser at Xerxes avviste sin fars tittel som konge av Babylon og lot seg isteden navngi som konge av Persia og Media, storkonge, kongenes konge ([[sjah]]), og nasjonenes konge (det vil si av verden). Dette er vist i ''Daiva-inskripsjonene til Xerxes, linjene 6-13.<ref>
Kent, Roland G.; Bolling, G. M. (mars 1934): ''Language'', '''10''' (1), No. 1 (Mar., 1934), s. 40-52</ref>

Selv om gresk [[Herodot]]os omtale i ''Historier'' har skapt debatt angående Xerxes' religiøse overbevisning, har moderne historikere forstått ham som troende i [[zoroastrisme]]n.<ref>Boyce, M.: [http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-religion «Achaemenid Religion»] i ''Encyclopædia Iranica''. Se også Boardman, J.; et al. (1988): ''The Cambridge Ancient History Vol. IV'' (2 utg.). Cambridge University Press. ISBN 0-521-22804-2. s. 101.</ref>