Redigerer Woodfjorden (avsnitt)

==Geologi og landformer==
Midtveis skjærer to fjorder seg rett vestover – den store [[Liefdefjorden]] og den langt mindre [[Bockfjorden]], sistnevnte med [[Varm kilde|varme kilder]]. Hele området består i stor del av godt erodert, rødlig sandstein fra [[Devon (geologi)|devon]], for eksempel det karakteristiske fjellet Auguste-Victoriahøgda. Fjellene er alpint formet av en rekke [[isbre]]er som fortsatt er synlige mellom fjellene. Fjordkomplekset er en del av en [[graben]] som går nord-sør gjennom hele Spitsbergen, med 360-400 millioner år gamle devon-masser langs fjordene, og eldre lag fra [[ordovicium]] i høyereliggende områder. Helt vest i fjordsystemet er det alpint [[grunnfjell]]. Mellom Bockfjorden og Woodfjorden ligger tre nedslitte [[vulkan]]ske topper - Sigurdfjellet, Sverrefjellet og Halvdanpiggen.<ref>Winfried K Dallmann, [http://nhm2.uio.no/norges/litho/svalbard/quat_text.htm Quarternary volcanic and subvolcanic rocks], Universitetet i Oslo.</ref> Sistnevnte er restene av et vulkansk tilførselsrør med harde masser som er mindre erodert enn omliggende fjell. Sverrefjellet var vulkansk aktiv for bare 100-200 tusen år siden.<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/no/woodfjorden/geology-and-landscape.html Woodfjordens geologi og landskap] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk Polarinstitutt.</ref>

Innerst i fjordbotnen strekker [[Woodfjorddalen]] med [[Woodfjordelva]] seg inn fra sørøst, fra kilder i [[Holtedahlfonna]]. Fjordsidene er bratte, i vest når [[Riisefjella]] 1305 meter rett over fjorden, og i øst når [[Scott Keltiefjellet]] hele 1368 meter. I fjordbunnen munner den mektige [[Vonbreen]] nesten helt ut i fjorden, mens den betydelige [[Woodfjorddalen]] med Woodfjordelva stammer fra den noe mindre [[Abrahamsenbreen]]. Alle breene her i sør skyver foran seg betydelige [[morene]]masser, og store deler av Woodfjorddalen er ellers dekket av [[myr]], og har et titalls [[pingo]]er. Elvene og breene sør og øst langs fjorden har avsatt [[viftedelta]] og floer av morenemasser og sand, som flere steder danner flate mobanker som stikker ut i fjorden. Det er undervanns, 10-60 meter høye [[morenerygg]]er midtfjords og helt nord mellom Velkomstpynten og Gråhuken, som skriver seg fra siste istid.
<ref>Yoshihide Ohta, [http://www.polarresearch.net/index.php/polar/article/viewFile/6892/7725 «Reconnaissance of glaciogenic bathymetry in the fjords and on the shelves of Spitsbergen»] {{Wayback|url=http://www.polarresearch.net/index.php/polar/article/viewFile/6892/7725 |date=20141111213033 }}, ''Polar Research'' 5 n.s. 1987, 293-295.</ref>
Morenerygger medfjords følger tidligere isstrømmer, mens rygger Tverrfjords er endemorener fra isbreer.<ref>Dag Ottesen et al, [https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2333/Paper_VIII_Dag_Ottesen.pdf?sequence=20 «Dynamics of the Late Weichselian ice sheet on Svalbard inferred from high-resolution sea-floor morphology»] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2333/Paper_VIII_Dag_Ottesen.pdf?sequence=20 |date=20141111211216 }}, ''Boreas'', 2006.</ref> Det er to [[marin grense|marine grenser]], en 40 meter over havet fra [[yngre dryas]] (11 000 år), og en 80 meter over havet som er 40 000 år gammel.<ref>Otto Salvgisen og Henrik Österholm, [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1751-8369.1982.tb00473.x/abstract «Radiocarbon dated raised beaches and glacial history of the northern coast of Spitsbergen, Svalbard»] - ''Polar Research'', Nr 1, juli 1982, side 97-115. Abstrakt, Wiley Online Library.</ref>