Redigerer Wollert Konow (SB) (avsnitt)

== Stortingsrepresentant ==
Wollert Konow var medlem av Fana herredsstyre i over 25 år og ordfører mesteparten av perioden 1880–1901. På et tidspunkt var han også medlem av amtsutvalget i Søndre Bergenhus. Samtidig tok han steget inn i rikspolitikken som 1. vararepresentant til Stortinget 1877–1879, der han møtte det siste året, 34 år gammel. Deretter var han fast innvalgt representant fra Søndre Bergenhus amt 1880–1888. Konow var blant de unge, radikale beundrerne av [[Johan Sverdrup]], og Konow regnet seg sogar som republikaner.<ref name="NBL" /> Han var med på å stifte partiet Venstre i 1884 og satt i dets landsstyre frem til 1889, hvorav det siste året som nestformann. Han var dessuten [[Odelstinget|odelstingspresident]] 1884–1887 og [[stortingspresident]] i 1888. Av roller i fagkomiteer var han medlem i [[Stortingets konstitusjonskomité]] 1877–1882, medlem i [[Stortingets tollkomité]] 1883–1885 og medlem i [[Stortingets gasje- og pensjonskomité]] 1886–1888.

Forholdet til Sverdrup kjølnet imidlertid raskt, spesielt etter at Sverdrup ble statsminister i 1884, og Konow ble en av hans fremste kritikere i saker vedrørende [[åndsfrihet]] og kultur. I debatten om statlig kunsterlønn til [[Alexander Kielland]] hevet Konow seg over «smaa, tilbagetrængte, svindende Meninger, tildels opblandede med Fordomme ude fra Yderkanterne i Landet.»<ref name="NBL" /> Med sin frie begavelse hadde han dessuten liten sans for partidisiplin, og hans meget begrensede interesse for partipolitikk gjorde at han ikke stilte til valg i hverken 1903 eller 1906.<ref name="Plikt 134" /> Det endelige bruddet mellom Sverdrups fløy og «det rene Venstre», hvor Konow var hjemmehørende i sistnevnte, kom i 1888, og Konow var den som fremmet [[interpellasjon]]en som innledet til dette bruddet.<ref name="NBL" /> Bruddet førte til tap for «det rene Venstre» i det påfølgende stortingsvalget, og Konow trakk seg ut av rikspolitikken.

[[Johannes Steen]] tilbød Konow en [[statsråd]]spost i 1891, men fikk avslag.<ref name="NBL" /> I 1895 lot han seg oppnevne til medlem av Den norsk-[[Sverige|svenske]] unionskomité, men kom først tilbake som stortingsmann i perioden 1898–1900. Han var medlem i [[Stortingets næringskomité]] 1898–1900 og odelstingspresident i 1899, men spilte en heller tilbaketrukken rolle, og det siste året søkte han velferdspermisjon.<ref name="NBL" /> Arbeidet med sosiale reformer omkring hundreårsskiftet passet ikke Konow, og han plasserte seg etterhvert, sammen med andre liberale og moderate elementer fra Venstre, i [[Samlingspartiet]]. Da [[Gunnar Knudsen]] markerte grenser mot Høyre og ville imøtekomme arbeiderbevegelsen, førte det til et endelig brudd mellom de liberale og [[det konsoliderte Venstre]]. I 1909 stiftet de liberale sitt eget parti, [[Frisinnede Venstre]]. Blant initiativtagerne til det nye partiet var Wollert Konow, og han fremstod som en frontfigur for partiet da han lot seg velge inn på Stortinget fra [[Midthordland#Politikk|Midthordland valgkrets]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Olafsen, Arnet (red.)|år=1910|tittel=Norges officielle statistik. V.128. Stortingsvalget 1909|utgivelsessted=Kristiania|utgiver=Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co.|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf|side=120–121}}</ref> i Søndre Bergenhus amt i 1909. Konows varamann ble [[Ivar B. Sælen]].