Redigerer Witold Pilecki (avsnitt)

==Andre verdenskrig== 
[[Fil:Cyrankiewicz otwiera wystawę.png|miniatyr|[[Józef Cyrankiewicz]] var som Pilecki med i [[Armia Krajowa]] og de var i Auschwitz samtidig. Som statsminister etter krigen sørget Cyrankiewicz for å få Pilecki henrettet.]]
Kort tid før utbruddet av den andre verdenskrig ble Pilecki utnevnt til troppssjef i [[kavaleri]]et.<ref name="Roszkowski" /> I slutten av august 1939 ble Pilecki og hans avdeling mobilisert. Han var på denne tiden på familiens gård nær [[Lida]] (øst i Polen, nå i Belarus) der mannskapet ble utrustet og midlertidig forlagt. Avdelingen ble sendt vestover og utplassert nær [[Piotrków Trybunalski]] for å vokte hovedveien mot Warszawa. Tyske panserstyrker (med flere hundre panservogner) hadde krysset grensen 1. september og rykket frem i retning Piotrków Trybunalski samtidig som Pileckis avdeling ble utplassert i området.{{Sfn|Fairweather|2019}} 

Hans avdeling deltok i harde kamper mot de fremrykkende tyske styrkene under [[invasjonen av Polen]]. Natt til 5. september ble Pileckis regiment nedkjempet av tyske panserstyrker. Pilecki og en liten gruppe soldater trakk seg tilbake og sluttet seg til en improvisert og dårlig utrustet kavaleriavdeling. Den tyske overmakten var stor, og den vestlige delen av Polen ble snart okkupert. Pileckis avdeling trakk seg tilbake mot sørøst. Mens polske styrker trakk seg tilbake invaderte sovjetiske styrker Polen fra øst i slutten av september. General [[Emil Krukowicz-Przedrzymirski]] ga ordre om at hæren skulle overgi seg, men soldater og offiserer skulle krysse grensen til Romania og Ungarn for å ta seg til Frankrike der polske enheter ble reorganisert. Pilecki ville fortsette kampen på polsk jord og kjempet på slutten som partisaner.<ref name="NMT" /><ref name=":8" /> 

Pilecki var medlem av flere polske motstandsgrupper som sloss mot den tyske okkupasjonsmakten. Sammen med andre offiserer etablerte han i november 1939 ''Tajna Armia Polska'' (TAP, den hemmelige polske arme). [[Jan Włodarkiewicz]] var sjef, mens Pilecki var nestkommanderende, og de bygget relativt raskt opp en styrke på 8000 mann. I 1941 ble TAP slått sammen med [[Armia Krajowa]] som var den største væpnede motstandsgruppene i de tyskokkuperte områdene i Europa. Flere medlemmer av TAP ble i 1940-1941 arrestert og internert i [[Auschwitz]] som på det tidspunktet var en leir for politiske fanger og krigsfanger og ikke hadde blitt utvidet til utryddelsesleir. TAP ønsket å infiltrere Auschwitz for å finne ut hva som foregikk og for å organisere fangene.<ref name="NMT" /><ref name=":8" /><ref name="Bartrop2016" /> 

===Auschwitz===
[[File:Włodarkiewicz Jan 1.jpg|left|thumb|upright=0.6|Jan Włodarkiewicz (1900-1942)]]
[[Fil:Witold Pilecki KL Auschwitz.jpg|miniatyr|Fangebilde fra [[Auschwitz]], 1940.]]
[[Fil:Szyszko-Bohusz, Szelagowska,Pilecki.jpg|miniatyr|Pilecki (til høyre) trolig i [[Roma]], 1945.]]
I 1940 deltok Pilecki i en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren [[Auschwitz]] for å samle etterretningsinformasjon og deretter rømme fra leiren. Pilecki lot seg 19. september 1940 bli arrestert av tyskerne ved å blande seg inn i massearrestasjon på rundt 1800 personer og ble derpå sendt til Auschwitz (hovedleiren eller Auschwitz I) hvor han ankom 22. september 1940.<ref>[http://www.nytimes.com/2012/06/24/books/review/the-auschwitz-volunteer-by-witold-pilecki.html?pagewanted=all&_r=1& Nytimes.com – ‘Were We All People?’]</ref> Han hadde identitetspapirer tilhørende den virkelige og levende Tomasz Serafinski.<ref>{{Kilde bok|tittel=Helvete på Østfronten. All Verdens Historie|utgiver=Saga Egmont|år=2019}}</ref><ref name="Maher" /> 

Det har vært antatt at han meldte seg frivillig til oppdraget i Auschwitz. Det er uklart om Pilecki meldte seg frivillig til oppdraget eller om han ble presset av sin overordnete Jan Włodarkiewicz som kan ha hatt blandete motiver for å sende Pilecki til Auschwitz.{{efn|De to var trolig politisk uenig og dette kan ha vært et motiv for å sende Pilecki til Auschwitz.<ref name=":10" /> Włodarkiewicz beskrives som høyreradikal nasjonalist og antisemitt. Han ville at Polen bare skulle være befolket av kristne og spredte antisemittiske konspirasjonsteorier. Włodarkiewicz skal ha hatt planer om å danne en fascistregjering i Polen og slutte fred med Tyskland. Pilecki var helt uenig i Włodarkiewiczs perspektiv og planer.<ref>Sussman, J. (2021). ''Holocaust Fighters: Boxers, Resisters, and Avengers''. Rowman & Littlefield.</ref> Włodarkiewicz ønsket å holde TAP adskilt fra ZWZ (''Związek Walki Zbrojnej'', den forente motstandsbevegelsen; som senere ble [[Armia Krajowa]], hjemmearmeen) mens Pilecki ønsket samarbeid og integrasjon med ZWZ som var anerkjent av eksilregjeringen. Pilecki ville innrullere alle som støttet et uavhengighet for Polen, mens Włodarkiewicz ville at rekruttene skulle sverge en ed til bestemt høyreorientert politisk plattform. Włodarkiewicz ble senere sentral i den høyreorienterte motstandsbevegelsen ''Konfederacja Narodu''.<ref name=":9" /><ref name=":7" />}} Pileckis oppdrag var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær til medlemmer av motstandsbevegelsen der, samt være forberedt på å ta over leiren.<ref name=":7" /><ref name=":10">Fleming, M. (2022). ''In the Shadow of the Holocaust: Poland, the United Nations War Crimes Commission, and the Search for Justice.'' Cambridge University Press.</ref> 

I Auschwitz ble de mishandlet av SS-menn, tyske sivile og såkalte [[Kapo|''kapo'']]. Polske fanger forfremmet til ledende kapo omtalte Pilecki foraktlig som eks-polakker. Pilecki hadde fangenummer 4859 og ved hjelp av fangenummer ble tildelt kronologisk er det mulig å fastslå hvor mange fra hver «[[Kohort (statistikk)|kohort]]» som var i live på et gitt tidspunkt. Etter to år var 10 % av Pileckis gruppe i live. Pileckis gode fysikk medvirket trolig til at han overlevde. I tillegg lykkes han å skaffe seg spesielle oppgaver der han unnslapp den mest brutale behandlingen. De spesielle oppgavene ga ham relativt stor bevegelsesfrihet og han bygget opp et nettverk av kontakter i leiren.<ref name=":8" /> På denne tiden var Auschwitz hovedsakelig en leir for polsk fanger.<ref name=":10" /> 

Pilecki begynte kort tid etter ankomst å bygge opp motstandsarbeid. Han dannet motstandsgruppen ''ZOW'' (''Związek Organizacji Wojskowej'', «leirens militærorganisasjon») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. På det meste hadde Pilecki 500 personer i dette ZOW-nettverket i leiren. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær og forberede væpnet overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. Samtidig etablerte [[Stanisław Dubois]], fra det polske sosialistpartiet, en annen motstandsgruppe; og en tredje motstandsgruppe ble etablert av høyreorienterte nasjonalister. Disse tre dannet i slutten av 1941 en løs sammenslutning. I 1941 kom fanger fra andre land og disse dannet sine egne motstandsgrupper; etter mye strev klart ZOW å innlede samarbeid med tsjekkiske, russiske og østerrikse grupper (den siste under ledelse av kommunisten [[Hermann Langbein]]). I 1943 brøt Langbein og [[Józef Cyrankiewicz]] ut og dannet en ny bevegelse ''Kampfgruppe Auschwitz''.<ref name="Maher" /><ref name="Bartrop2016" /> På grunn kollektiv avstraffelse av fangene oppfordret Pilecki ikke til flukt.<ref name=":8" /> 

Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Flukten ble gjennomført sammen med to kamerater og de ble forfulgt av vakter (i Pileckis rapport beskrives flukten over 50 sider). Bakgrunnen var blant annet frykt for at hans motstandsarbeid skulle bli avslørt. Under flukten i retning Warszawa møtte han ved en tilfeldighet den virkelige Tomasz Serafinski. Han kom seg til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi [[Schutzstaffel]] (SS) ville være vanskelig å overvinne.<ref name="Maher">Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. ''American Sociological Review,'' 75(2), 252-272.</ref><ref name=":8" /> 

I løpet Pileckis tid i leiren ble den utvidet fra fangeleir til utryddelsesleir. Han laget omtrent ti rapporter (formidlet skriftlig eller muntlig) mens han var i leiren (den første i oktober–november 1940 sendt med en frigitt fange) og fikk dem smuglet ut og til London via Sverige. Den første rapporten i 1940 ble reflektert i et sammendrag til britiske myndigheter der det fremgikk av prester og jøder i Auschwitz ble særlig brutalt behandlet og knapt noen overlevde. Kazimierz Piechowski og tre andre gjennomførte en oppsiktsvekkende flukt i juni 1942 da de iført SS-uniformer kjørte åpenlyst ut gjennom porten; de hadde blant annet med seg rapporter fra Pilecki.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2011/apr/11/i-escaped-from-auschwitz|tittel=I escaped from Auschwitz|besøksdato=2018-08-13|dato=2011-04-11|fornavn=Homa|etternavn=Khaleeli|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":9" /><ref name="Atlantic" /><ref name=":7" />  

De første meldingene om massedrap i gasskammer i [[Birkenau]] nådde London etter at meldinger om massedrap i [[Kulmhof|Chełmno]], [[Sobibór]] og [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec]] nådde frem i sommeren 1942. Opplysninger om at det også pågikk massedrap i Auschwitz utfylte bildet av nazistenes anstrengelse for å utrydde jødene. Den polske undergrunnen var i stand til å komme seg til det nøytrale Sverige med falske tyske identitetspapirer. Det tok omtrent fire måneder før meldingene fra Auschwitz nådde London. Meldingene ble til dels avfeid som rykter. Pilecki gikk selv inn for bombing av Auschwitz slik at i det minste noen fanger kunne unnslippe. Den virkelige Tomasz Serafinski ble arrestert i desember 1943 beskyldt for å ha rømt fra Auschwitz, Serafinski ble sluppet fri i januar 1944 etter brutale forhør hos Gestapo.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082 | ref=Piekalkiewicz }}</ref><ref name=":9">Fleming, M. (2014). ''Auschwitz, the Allies and Censorship of the Holocaust.'' Cambridge University Press.</ref><ref name="Atlantic">{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2012/10/the-man-who-volunteered-for-auschwitz/263083/|tittel=The Man Who Volunteered for Auschwitz|besøksdato=2020-06-27|dato=2012-10-05|fornavn=David de|etternavn=Sola|språk=en-US|verk=The Atlantic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spectator.co.uk/article/the-rumours-we-chose-to-ignore|besøksdato=2020-06-27|verk=www.spectator.co.uk}}</ref><ref name=":7" /> Han skrev i 1943 den første rapporten om Auschwitz og fikk den sendt til [[Office of Strategic Services]] i London. Pilecki anslo da at 1,5 millioner jøder hadde blitt drept i Auschwitz. Den første rapporten i frihet var kort og ble sendt i juni 1943, senere samme år sendte han en fyldigere rapport (kjent som ''Raport W'').<ref name=":9" />{{rp|132}} 

I Auschwitz ble gasskammer (med [[Zyklon B]]) tatt i bruk til å avlive fanger i stor skala mens han var der. Først ble sovjetiske krigsfanger drept og senere deporterte jøder. Fangene sto så tett sammenpakket i gasskammeret at de ikke falt om selv om de var døde, skrev Pilecki. Pilecki så at over tusen jøder ble drept daglig og at likene ble brent i et nybygd krematorium i 1942.<ref name=":3" />

===Slutten av krigen===
Pilecki deltok i [[Warszawa-oppstanden]] i august 1944. Først kjempet han anonymt som menig under navnet Roman Jezierski. Da han avslørte sin militære rang fikk han kommando over en sektor som holdt ut i to uker mot tyske angrep.<ref name=":0" /><ref name="Roszkowski" /> Like etter at Warszawa-oppstanden var slått ble Pilecki på ny tatt til fange av tyskerne, og han satt gjennom resten av krigen i krigsfangeleir.<ref>Weigel, G. (2010). ''The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy.'' Random House.</ref><ref name=":1" /> Ifølge ''[[Der Spiegel]]'' satt han i [[krigsfange]]leir i Murnau sør i [[Bayern]] ved slutten av krigen. Etter at krigsfangeleirene ble befridd (av amerikanske styrker 28. april 1945), sluttet han seg til det berømte polske 2. korps (''2 Korpus Polski'', som hadde medvirket ved [[Slaget om Monte Cassino|erobringen av Monte Cassino]] og ved kampen om [[Falaise]] i 1944) under general [[Władysław Anders]]. Han tjenestegjorde i korpsets etterretningsavdeling. Mens han var stasjonert i Italia i 1945 skrev Pilecki sin avsluttende rapport om Auschwitz.<ref name=":4" /><ref name="Atlantic" /><ref name=":0" />

===Etter krigen===
[[Fil:Pilecki photo 1947.jpg|miniatyr|Fangebilde fra Mokotów-fengselet i Warszawa, 1947.]]
[[Fil:Pilecki4.png|miniatyr|Pilecki i retten i mars 1948 (militærdomstolen for Warszawa-distriktet), to måneder før han ble henrettet.]]
[[Fil:Witold Pilecki - protokol z egzekucji (execution certificate signed by Smietanski) 1948.jpg|miniatyr|Dødsattest fra henrettelsen 25. mai 1948. Signert av [[Piotr Śmietański]], sikkerhetspolitiets bøddel.<ref>Besemeres, J. (2016). ''A Difficult Neighbourhood: Essays on Russia and East-Central Europe since World War II''. Australian National University Press.</ref>]]

Etter andre verdenskrigs slutt reiste han til London og avla full rapport om den polske undergrunnsbevegelsens virksomhet til den polske militære etterretning ved general [[Tadeusz Pełczyński]]. General Pełczyński hemmeligstemplet rapporten av ukjent grunn, og den ble offentlig kjent først etter 30 år. Pilecki og andre i bevegelsen fikk ingen offentlig anerkjennelse for sin innsats, og historien om motstandsbevegelsen ble forvrengt av kommunistene. Han reiste desillusjonert hjem til Polen sent på høsten 1945. Han ble arrestert av det hemmelige politiet som anså ham som «fiende av den polske folkerepublikken». Han ble dømt som imperialistisk spion og henrettet 25. mai 1948 i Warszawa.<ref name=":1">Pierkarski, Kon. ''Escaping Hell: The story of a Polish underground officer in Auschwitz and Buchenwald''. London: Dundurn, 1996.</ref><ref name=":3" /><ref name="NMT" /> 

Pilecki hadde i oppdrag av [[Den polske eksilregjering i London|eksilregjeringen i London]] å gjenopprette dens etterretningsnettverk i Polen. Regjeringen i London mente den var landets lovlige myndighet. Da eksilregjeringen kom til at det hele var fåfengt, ble Pilecki og andre motstandsfolk bedt om å rømme til vesten eller å gå tilbake til sivilt liv. Pilecki begynte i 1947 å samle informasjon om NKVDs og den røde armés overgrep mot polske motstandsfolk. Han ble arrestert 5 mai 1947 og torturert før rettssaken som begynte 3. mars 1948. Blant vitnene mot Pilecki var [[Józef Cyrankiewicz]], senere statsminister. Pilecki ble anklaget for å ha planlagt attentat, noe han benektet.<ref name="NMT" /><ref name=":0" /> Cyrankiewicz hadde vært i Auschwitz sammen med Pilecki og kjente til hans innsats under okkupasjonen.<ref name="Roszkowski" />

Dommen falt 15. mars. To andre blant de tiltalte fikk dødsstraff, og de øvrige fikk lange fengselsstraffer. Han fikk dødsstraff og ble henrettet (trolig med nakkeskudd) 25. mai 1948 i Mokotow-fengselet. Graven er aldri blitt funnet.<ref name="NMT" /><ref name=":0" />{{rp|26}} Pilecki forble lojal til den polske regjeringen i eksil og ble henrettet klokken 09:30 25. mai 1948 av det stalinistiske, hemmelige politiet<ref>{{Kilde www |url=http://www.thejewishweek.com/blogs/yad/remembering-unsung-heroes-holocaust |tittel=Thejewishweek.com – Remembering Unsung Heroes Of The Holocaust |besøksdato=2013-10-05 |arkiv-dato=2016-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160420165356/http://www.thejewishweek.com/blogs/yad/remembering-unsung-heroes-holocaust |url-status=død }}</ref> etter at han ble tiltalt for å arbeide for «fremmed imperialisme» og blant annet ble beskyldt for å være spion for den britiske etterretningstjenesten [[MI6]].<ref name=":5" /> 

Domstolen konkluderte med at Pilecki hadde begått høyforræderi mot hele nasjonen, at han var ondsinnet, at han hadde utvist hat mot Folkerepublikken Polen og de sosiale reformene, og at han hadde gått i tjeneste for utenlandsk etterretning og utvist særlig iver i sin spionvirksomhet. Rettssaken var politisk og hadde til hensikt å skremme virkelige eller tenkte motstandere av kommunistregimet. Pressen omtalte de tiltalte i disse skuesakene som betalte spioner, medhjelpere for vestlig imperialisme eller landsforrædere.<ref name=":5" />

[[Józef Cyrankiewicz]] var medlem av Pileckis motstandsgruppe i Auschwitz. Wiktor Sniegucki og et titalls andre som kjente Pilecki fra Auschwitz, appellerte til statsminister Cyrankiewicz om å benåde Pilecki. Cyrankiewicz avviste forespørselen og avsatte Sniegucki fra lederstillingen i helsedepartementet. Tre initiativ om benådning ble tatt overfor president [[Bolesław Bierut]] som ikke svarte.<ref name=":5">Cosmin Budeanca og Dalia Báthory: ''Histories (Un)Spoken''. Lit Verlag, Münster</ref>