Redigerer William Shakespeare (avsnitt)

=== Tidlig liv ===
William Shakespeare var sønn av [[John Shakespeare]], en veletablert hanskemaker og ''alderman'' (bystyremedlem) fra [[Snitterfield]], og Mary Arden, datteren av en velstående jordeier og bonde.<ref>Schoenbaum 1987, 14–22.</ref> Han ble født ved [[Stratford-upon-Avon]], og døpt den 26. april 1564. Hans egentlige fødselsdato er ikke kjent, men den er tradisjonelt blitt satt til 23. april, [[Jørgensdag]]en eller St. Georgsdagen.<ref>Schoenbaum 1987, 24–26.</ref> Denne datoen, som kan bli sporet tilbake til feiltagelse hos en forsker på [[1700-tallet]], har vært tiltalende ettersom Shakespeare døde den 23. april 1616.<ref>Schoenbaum 1987, 24, 296; Honan 1998, 15–16.</ref> Han var sine foreldres tredje barn av åtte, og den eldste overlevende sønnen.<ref>Schoenbaum 1987, 23–24.</ref><ref>For Shakespeares navn se [[Fausto Cercignani]], ''Shakespeare's Works and Elizabethan Pronunciation'', Oxford: Clarendon Press. ISBN 978-0198119371, p. 1 og David Kathman, http://shakespeareauthorship.com/name1.html</ref>

Selv om opptegnelser for denne perioden ikke har blitt bevart, er de fleste biografer enige om at Shakespeare fikk sin utdannelse ved [[King's New School]] i Stratford,<ref>Schoenbaum 1987, 62–63; Ackroyd 2006, 53; Wells et al. 2005, xv–xvi</ref> en gratis skole som ble opprettet i 1553,<ref>Baldwin 1944, 464.</ref> omtrent en halv km fra hvor han bodde. Det finnes imidlertid ingen skriftlige kilder som bekrefter dette. Gymnasskoler varierte i kvalitet i [[elisabethansk tid]], men pensum var diktert ved lov som var gjeldende i hele England,<ref>Baldwin 1944, 164–84; Cressy 1975, 28, 29.</ref> og skolen måtte gi en omfattende utdannelse i blant annet [[latin]] grammatikk og klassikerne.

I en alder av 18 år giftet Shakespeare seg med den 26 år gamle [[Anne Hathaway (Shakespeare)|Anne Hathaway]]. Kirkerådet ved [[Worcester bispedømme (England)|bispesetet i Worcester]] utstedte en ekteskapspakt den 27. desember 1582. To av Hathaways naboer postet obligasjonsgjeld den neste dagen som sikkerhet for at det var ingen hindringer for inngåelse av ekteskapet.<ref>Schoenbaum 1987, 77–78.</ref> Paret må ha arrangert seremonien i en del hastverk ettersom kansleren ved Worcester tillot at ekteskapslysningen ble lest en gang framfor de vanlige tre ganger.<ref>Wood 2003, 84; Schoenbaum 1987, 78–79.</ref> Annes graviditet kan ha vært grunnen for dette. Seks måneder etter bryllupet fødte hun en datter, [[Susanna Hall|Susanna]], som ble døpt den 26. mai 1583.<ref>Schoenbaum 1987, 93.</ref> To tvillinger, sønnen [[Hamnet Shakespeare|Hamnet]] og datteren [[Judith Quiney|Judith]], fulgte bortimot to år senere, og ble døpt den 2. februar 1585.<ref>Schoenbaum 1987, 94.</ref> Hamnet døde av ukjente årsaker elleve år gammel og ble gravlagt den 11. august 1596.<ref>Schoenbaum 1987, 224.</ref>

Etter fødselen til tvillingene er det få historiske spor fra Shakespeare før han er nevnt som en del av teaterlivet i London i 1592. På grunn av dette gapet har forskere tidvis referert til årene mellom 1585 og 1592 som Shakespeares «tapte år».<ref>Schoenbaum 1987, 95.</ref> Biografer som har forsøkt å redegjøre for denne perioden har gitt mange [[Apokryfer|apokryfiske]] fortellinger. [[Nicholas Rowe (dramatiker)|Nicholas Rowe]], Shakespeares første biograf, gjenfortalte en Stratford-legende at Shakespeare flyktet til London for å unnslippe straffeforfølgelse for krypskytteri av [[dåhjort]].<ref>Schoenbaum 1987, 97–108; Rowe 1709.</ref> En annen historie fra 1700-tallet vil ha det til at Shakespeare begynte sin teaterkarriere ved å sko hester for teaterkunder og andre tilknyttet teaterlivet i London.<ref>Schoenbaum 1987, 144–145.</ref> [[John Aubrey]] rapporterte at Shakespeare hadde vært en landsens skolelærer.<ref>Schoenbaum 1987, 110–111.</ref> En del forskere på [[1900-tallet]] har foreslått at Shakespeare kan ha vært ansatt som skolemester av Alexander Hoghton av [[Lancashire]], en [[katolsk]] landeier som navnga en viss «William Shakeshafte» i sitt testamente.<ref>Honigmann 1999, 1; Wells et al. 2005, xvii</ref> Ingen bevis har underbygget slike historier annet enn rykter etter hans død.<ref>Honigmann 1999, 95–117; Wood 2003, 97–109.</ref>