Redigerer William Cecil Slingsby (avsnitt)

== Ekspedisjoner i Norge ==
I 1872 dro Slingsby på sin første ekspedisjon til Norge. Etter en lengre rundreise med start i Bergen, via Trondheim til Kongsvoll i Gudbrandsdalen, kom han på tilbaketuren over Sognfjellsveien og fikk se Hurrungene og Store Skagastølstind for første gang. Der og da bestemte han seg for at han skulle bli den første som klatret til topps.

I 1874 var han tilbake i Norge og la ut på et omfattende reiseprogram. Han dro rundt i Hardanger, over Voss og Gudvangen til Årdal og Vetti, gjennom Stølsmaradalen, til Røysheim, Galdhøpiggen, gjennom Koldedalen tilbake til Vetti, over Jostedalsbreen til Faleide, for å nevne noe. Underveis fikk han med seg flere toppturer og én førstebestigning. Et slikt tettpakket program kjennetegnet de fleste av hans ekspedisjoner til Norge.

På veien tilbake til Bergen, traff han [[Emanuel Mohn]] på dampskipet fra Vadheim. De fant fort ut at de hadde en del felles tanker og ideer om mulige erobringer i fjellet.

I 1875 var Slingsby i Jotunheimen med sin søster, Edith. Hun ble første kvinne på [[Glittertinden]]. Etter fullført ekspedisjon, oppfordret Mohn Slingsby til å dele sine erfaringer med et norsk publikum, og Slingsby skrev artikkelen «An English Lady in Jotunheimen» i [[Den Norske Turistforening]]s årbok. Vinteren 1875/76 brevvekslet Slingsby og Mohn og planla en stor ekspedisjon til sommeren.

8. juli 1876 møtte Mohn Slingsby i Oslo. De reiste med karjol opp til Bygdin, hvor de hadde avtalt å møte Knut Lykken, som skulle være med som fører. Da Lykken kom, la de ut på en ekspedisjon som er enestående i norsk fjellsports historie, med fem førstebestigninger i løpet av fem dager. Den første var Torfinnstind, ovenfor Torfinnsbu ved Bygdin. De fortsatte så med Galdeberget, Urdanostind, Nordre Urdanostind, som senere fikk navnet Slingsby-tind, Gjertvasstind, før de ga seg i kast med Storen.