Redigerer William Blake (avsnitt)

== Religiøse og politiske visjoner ==
[[File:William Blake by John Flaxman c1804.jpg|upright|thumb|Blake portrettert av [[John Flaxman]] omkring 1804]]
Blake hadde et overfølsomt syn på sin [[kristen|kristne]] religion. I [[1789]] ble William og Catherine [[Swedenborgianisme|Swedenborgianere]]. Han trodde at «sannheten» var å finne i selvransakelse, og ikke gjennom innprenting av lærdom. Det han kalte sine «visjoner», var opplevelser som han betraktet som veiledende for hvordan han skulle leve sitt liv. Det var disse opplevelsene som ga ham en såpass sterk og kompromissløs tro på sin egen kunstneriske innstilling, men det førte også til at enkelte kalte ham [[eksentrisk]], til og med [[gal]]. I verket ''[[The Marriage of Heaven and Hell]]'' begynte Blake å utvikle sin egen [[mytologi]] som beskrev en gudeverden med karakterer som [[Orc]], en [[messias]] og [[Urizen]], en stygg [[gud]] av typen en finner i [[Det gamle testamentet]]. Blake beundret [[John Milton]]s arbeider, og forsøkte, som ham, å etablere sin egen definisjon av [[Himmelen|himmel]] og [[helvete]]. Hans streben etter å gjenskape [[kosmos]] er selve kjernen i hans arbeider og hans [[psykologi]]. Hans [[myte]]r beskriver ofte kampen mellom opplysning og fri kjærlighet på den ene siden, og begrenset utdannelse og moral på den andre. Blake så på seg selv som en [[profet]] for en ny tid, og hans tro på [[fri kjærlighet]] og [[demokrati]] har gjort ham til en helt blant moderne kunstnere. Poeten [[William Butler Yeats|W. B. Yeats]] beundret Blakes [[spiritualisme]] og har vært en drivkraft for å popularisere ham i det tyvende århundre. 

''[[The Last Judgement]]'' er et arbeide der Blake summerer og illustrerer all mytologi han har skapt.