Redigerer Wilhelm Mannhardt (avsnitt)

== Vitenskapelige arbeider ==
Mannhardts debutarbeid ''Germanische Mythen'' ble publisert i 1858. Selv fagmiljøet lot seg forvirre av hans komplekse tankebaner i dette verk, noe som utvilsom hindret utgivelsen av det påtenkte neste bind. Likevel vakte hans ideer om Bildungsbürgertum stor oppmerksomhet. Også hans fremstilling av den nordiske gudeverdenen i ''Götterwelt der deutschen und nordischen Völker'' (1860) var skrevet rett inn i den rådende mytologiske skoleretning innenfor tysk folkloristikk, der han komparerte og sammenstilte den europeiske gudeverden med den indiske.1860. Heller ikke dette verket opplevde mer enn begrenset interesse, slik det ble med utgivelsen av kun denne første delen av verket.

I vintersemesteret 1859/60 opptrådte Mannhardt som privatdosent i tysk mytologi ved Universitetet i Halle. Men problemene sto i kø. I tillegg til astma, svakt hjerte og dårlig rygg, førte også en øyesykdom til at han over lengre perioder måtte holde seg borte fra skrivebordet. Desto mer tid fikk han til å tenke og filosofere over mulige sammenhenger mellom samtidens skikker og førhistoriske atferd.

Da det ikke fantes utsikter til å få noe ordinært professorat, reiste Mannhardt i 1862 like godt hjem til foreldre i Gdańsk. Her ble han i 1863 bibliotekar ved Danziger Stadtbibliothek, en stilling som inntil hans død skulle bli hans hovedbeskjeftigelse. Samme år kom en publikasjon der han viet seg til den politiske virkelighet. Påvirket av den rådende krigshissing i forkant av den Schleswig-holsteinske krig, reiste han spørsmålet og argumenterte for sine synspunkter vedrørende retten til å vegre seg mot såkalt forsvarstjeneste.

Til en viss grad talte vel også Mannhardts skrantende helse for at han valgte å reise og bosette seg i foreldrehjemmet i Gdańsk. Ved utstrakt lesning kom han i de følgende år under sterk påvirkning av engelskmannen [[Edward Burnett Tylor]]. Mannhardt innførte nå [[animisme|animistiske]] forklaringsmodeller i sin forskning. 

I denne perioden, mens han var bibliotekar, skrev han bøkene om ''Roggenwolf und Roggenhund'' (1865) = «Rugulv og rughund» og ''Die Korndämonen'' (1868) = «Kornvettene», hvor han i likhet med i sitt hovedverk ''Wald- und Feldkulte'' (2 bd, 1875-77), spesielt fokuserte på grøderiksdomsguden; på ritualene knyttet til skogen (Waldkulte) og til jordbruket (Feldkulte).

Wilhelm Mannhardt mente at samtidens folketradisjoner og –skikker bar i seg vitnesbyrd om fortidig, hedensk gudstro. Ettersom mytene, på romantisk vis, ble ansett for å være produkter av den diktende folkeånd var opprinnelseskarakteren nedfelt og bevart i de mytiske elementer. Og enda mer uforanderlige enn mytene var skikkene, som ifølge Mannhardt, ble praktisert uten at de på samme måte var gjort til gjenstand for refleksjon og glemsel i form av de nedbrytende prosesser som gjennom hukommelsen virket så forstyrrende inn på  all episk gjengivelse av fortidig tradisjonsstoff.