Redigerer Wiens strålingslov (avsnitt)

==Wiens lov==

Etter at [[Wilhelm Wien]] hadde funnet sin fundamentale [[Wiens forskyvningslov|forskyvningslov]] i [[1893]] som energifordelingen måtte oppfylle,<ref>W. Wien, ''Eine neue Beziehung der Strahlung schwarzer Körper zum zweiten Hauptsatz der Wärmetheorie'', Sitzungsberichte der Königlichen Preußischen Akademie der Wissenschaften zu Berlin, 662-669 (1893).</ref> benyttet han den til å stille opp en ny formel for den spektrale tettheten.<ref> W. Wien, ''Ueber die Energievertheilung im Emissionsspectrum eines schwarzen Körpers'', Annalen der Physik '''294''' (8), 662–669 (1896). [http://www.physik.uni-augsburg.de/annalen/history/historic-papers/1896_294_662-669.pdf PDF].</ref>  Han brukte da at denne måtte være slik at {{nowrap|''u<sub>&nu;</sub>(T)/&nu;<sup>3</sup>''}} var en ren funksjon av forholdet {{nowrap|''&nu;/T''}}. Overbevist av riktigheten av Boltzmann-faktoren i Michelsons formel, kom Wien frem til at energitettheten måtte ha formen

: <math> u_\nu(T) = C \nu^3 e^{-b\nu/T}  </math>

hvor igjen ''C'' and ''b'' er ukjente konstanter. Omtrent samtidig var den tyske fysikeren [[Friedrich Paschen]] kommet frem til samme lovmessighet basert på sine egne målinger.<ref> F. Paschen, ''Ueber Gesetzmässigkeiten in den Spectren fester Körper. Erste Mittheilung'',  Annalen der Physik '''58''', 455–492 (1896). </ref><ref> F. Paschen, ''Ueber Gesetzmässigkeiten in den Spectren fester Körper. Zweite Mittheilung'',  Annalen der Physik '''60''', 663–723 (1897).</ref>

Denne formelen fikk Wiens navn knyttet til seg og så ut til å kunne forklare alle egenskaper ved den sorte strålingen. Så overbevist av dens riktighet var [[Max Planck]] at han gikk i gang med et forsøk på å utlede den direkte fra [[Elektrodynamikk|klassisk elektrodynamikk]] og [[termodynamikkens andre hovedsetning]].