Redigerer War Refugee Board (avsnitt)

==Virke==
Selve rådet bestod av en assisterende utenriksminister, finansministeren og krigsministeren. Myndigheten hadde omkring 30 ansatte under myndighetssjefen [[John W. Pehle]], senere etterfulgt av general [[William O’Dwyer]]. Myndigheten var organisatorisk direkte underlagt presidenten og ble oppløst etter krigens avslutning.

For å gjennomføre sin virksomhet samarbeidet rådet med regjeringer i nøytrale land og med utenlandske flyktningorganisasjoner og humanitære organisasjoner. Av nøytrale land var Sveits, Sverige og Tyrkia betydningsfulle som baser for redningsakjoner, likesom [[Pavestolen]] for kontakter bak aksemaktenes linjer.{{Tr}} Viktige samarbeidsorganisasjoner for rådet var Intergovernmental Committee on Refugees og [[Det internasjonale Røde Kors]].

Organisasjonen gjennomførte sin virksomhet under byråkratisk motstand fra forsvars- og utenriksdepartementene og hadde for knappe statlige budsjettmidler.{{Tr}} Hoveddelen av dens finansielle ressurser var innsamlede midler fra amerikanske jødiske organisasjoner.

I USA ble det opprettet et flyktingmottakssentrum i [[Oswego (New York)|Oswego]] i [[delstaten New York]] for nærmere 1000 jøder fra Italia som hadde fått innreisetillatelse ved siden av de ordinære immigrasjonsbestemmelsene. Opprettelsen av flere mottaksleirer ble hindret av motstand fra presidenten.{{Tr}}

Det er blitt anslått at 'War Refugee Board i det minste kunne medvirke til å redde 90.000 menneskeliv, da ikke medregnet hva man avstedkom ved [[Raoul Wallenberg]]s og andres arbeide i [[Budapest]].{{Tr}} I det minste 10.000 personer ble beskyttet ved å finansiere motstandsbevegelser i okkuperte områder, 48.000 innbyggere i [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] kunne evakueres til sikre områder i Romania.{{Tr}} Videre medvirket man i evakueringen av 15.000 jøder og 20.000 ikke-jøder fra naziokkuperte områder.{{Tr}}