Redigerer Walter Anderson (folklorist) (avsnitt)

=== Kaiser und Abt ===
Doktoravhandlingen fra 1916 fikk senere tillagt en del 2. Det første tilleggsmanuskriptet skal ha blitt flammenes rov, men Walter Anderson gikk straks igang med å rekonstruere og gjenskape det hele. Den komparative eventyrmonografien ble omsider utgitt samlet på tysk i 1923, i serien [[Folklore Fellows' Communications]], med tittelen ''Kaiser und Abt''. Avhandlingen regnes som Walter Andersons viktigste verk. Her var nær 640 muntlig traderte og litterære varianter av eventyrtypen «[[Presten og klokkeren]]» (AT 922) gjort til gjenstand for en storslått internasjonal undersøkelse.

I studien grupperte han variantene og delte eventyrtypen opp i 18 hovedformer. Dernest viste han hvordan de alle lot seg føre tilbake til en original grunnform, arketypen. Historisk postulerte han med en arkepoet innenfor et jødiske miljøet på 600-tallet, mens resultatet av den geografiske bestemmelsen var at han mente eventyret var oppstått enten i [[Palestina]] eller blant landflyktige jøder i [[Egypt]]. Avhandlingen om «[[Presten og klokkeren]]» var banebrytende både med hensyn til oppfatningen av eventyrenes utvikling, vekselvirkningen mellom litterær og muntlig formidling, og årsakene til fortellertradisjonenes store grad av stabilitet. 

Han kastet seg over nok en større komparativ studie av skjemtesagnet, ''Der alte Hildebrand'', som blant annet er kjent som nr. 95 i [[Brødrene Grimm|brødrene Jacob og Wilhelm Grimms]] ''[[Kinder- und Hausmärchen]]''.<ref>[http://gutenberg.spiegel.de/?id=5&xid=969&kapitel=156&cHash=b2042df08bhildebra#gb_found Digitalisert tekst etter Grimmene], eller [http://www.grimmstories.com/language.php?grimm=095&l=de&r=en Sammenstilt tysk og engelsk tekst.]</ref>

Walter Anderson var en meget språkmektig mann, og ga ut en rekke monografier og regionale typekataloger. Det er blitt påstått at han kunne 16 språk flytende, og så mye som 28 språk i alt. Nettopp dette gjorde at han i stor skala kunne drive komparative eventyrstudier innenfor den finske historisk-geografiske skoles metodikk. Han ble også selve drivkraften i utviklingen av folkloristisk og etnografisk vitenskap i de [[Baltikum|baltiske]] landene.