Redigerer Wales’ historie (avsnitt)

== Wales under Romerriket ==
[[Fil:CymruLlwythi.PNG|right|thumb|Folkegrupper og stammer innenfor grensene til dagens Wales på den tid da romerne invaderte. Nøyaktige grenser er kun antatte.]]
Da [[Romerriket|romerne]] invaderte [[Storbritannia (øy)|Britannia]] i [[43]] ble alle folk i sørlige Britannia referert til som [[britonere]], og snakket et [[brytoniske språk]]. Området som utgjorde dagens Wales var delt i en rekke ulike folkestammer hvor [[silurene]] i sørøstlige Wales og [[ordovikene]] i sentrale Wales var de største og mektigste.<ref>Cunliffe, B.: ''Iron Age communities in Britain'', ss. 115–118.</ref> Disse to stammene var de som utgjorde den sterkeste motstanden mot den romerske invasjonen.

Det første angrepene på de walisiske stammene ble gjort under legaten [[Publius Ostorius Scapula]] en gang i [[48]], fem år etter at Britannia ble invadert, ledet av [[Aulus Plautius]], under keiser [[Claudius]]. Ostorius angrep først [[dekeanglere|dekeanglerne]] i nordøst, som synes å ha overgitt seg uten å ha gitt større motstand.<ref>Davies, J. A.: ''History of Wales'', s. 28.</ref> Han brukte deretter flere år på å angripe silurene og ordovikene. Deres motstand ble ledet av en høvding som romerne kalte for [[Caratacus]]<ref>Basert på historisk lingvistikk og kildekritikk har man kommet fram til at navnet på dets originale brytonisk kan ha vært ''*Caratācos'', uttalt ''Karatakos'', noe som dokumentert i navnene ''Caradog'' på walisisk og ''Carthach'' på irsk.</ref> som hadde flyktet fra sørøstlige England da det ble erobret av romerne. Han ledet først silurene, deretter dro han til området til ordovikene, hvor han ble beseiret av Ostorius i år [[51]].<ref>Lloyd, J. E.: ''A History of Wales'', s. 53.</ref> Caratacus flyktet deretter til [[brigantene]], men deres dronning overleverte ham til romerne. Han ble deretter sendt til [[Roma]] som krigsbytte, men ble senere benådet.

Silurene ble imidlertid ikke underkastet romerne og førte en effektiv [[gerilja]]krig mot de store organiserte romerske styrkene. Da Ostorius døde var denne stammen fortsatt ikke beseiret eller erobret, og etter hans død vant de en seier over den romerske [[Legio II Augusta]]. Det ble ikke gjort ytterligere forsøk på å utvide den romerske kontrollene i Wales før i guvernørtiden til [[Gaius Suetonius Paulinus]] som angrep Wales lengre nord og erobret den store øya [[Anglesey]] i [[60]] eller [[61]].<ref>Lloyd, J. E.: ''A History of Wales'', s. 55.</ref> Imidlertid ble han tvunget til oppgi denne offensiven for å møte den plutselig trusselen fra opprøret til [[Boudicca]], dronning av en stamme i dagens [[Norfolk]] i England. Silurene ble til slutt underkastet av [[Sextus Julius Frontinus]] i en rekke av hærtokt som ble avsluttet en gang rundt år [[78]].<ref>Lloyd, J. E.: ''A History of Wales'', s. 57.</ref> Hans etterfølger, [[Gnaeus Julius Agricola]], tvang ordovikene til å underkaste seg og gjenerobret Anglesey i begynnelsen av år [[79]].<ref>Lloyd, J. E.: ''A History of Wales'', s. 58.</ref>

[[Image:Caerleon Amphitheatre.jpg|thumb|right|Levninger av et romersk [[amfiteater]] ved Caerleon.]]
[[Fil:DevaMinervaPlan(bq).jpg|thumb|left|En modell som viser hvordan den romerske festningen og bosetningen i Chester antagelig så ut.]]
Under romersk innflytelse oppsto en romersk-britisk kultur. Romerne okkuperte hele det området som er kjent som Wales hvor de bygget romerske veger og romerske festninger, startet gullgruver og førte handel, men deres interesse for området var begrenset på grunn av stedets geografi med utilgjengelige fjell og daler, og begrensete jordbruksland. De fleste romerske levninger er militære i sitt vesen. Området var kontrollert av romerske baser med legioner i [[Deva Victrix|Deva]] ([[Chester]]) og [[Isca Augusta|Isca]] ([[Caerleon]]), med veger som knyttet disse basene til festninger med støttetropper som [[Segontium]] ([[Caernarfon]]) og [[Moridunum (Carmarthen)|Moridunum]] ([[Carmarthen]]). Kun en by er kjent som romerne grunnla i Wales, [[Venta Silurum]] ([[Caerwent]]), skjønt festningen ved Moridunum (Carmarthen) ble senere erstattet av en sivil bosetning.<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', ss. 31, 34</ref> Dagens Wales er antatt å ha vært en del av den romerske provinsen [[Britannia Superior]] og senere av provinsen [[Britannia Prima]], som også omfattet hovedsakelig det meste av [[Sørvest-England]].<ref>Davies, J.: ''A history of Wales'', ss. 39</ref>