Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

===Byggeprosessen===
Det første året eller mer gikk med til å forberede den lavtliggende, sumpaktige grunnen til å kunne bli byggeplass. Det ble kjørt jord til, det ble lagt [[drenering]]sgrøfter og man hentet fundamentsteinene fra de tidligere forsøkene på å få bygget en kirke. I denne perioden var det ikke mye å gjøre på byggeplassen for arkitekten og det daglige arbeidet ble ledet av presidenten for Københavns [[magistrat]] [[Peder Hansen Resen]]. Resen fant en mann med sans for det praktiske, [[Johannes Christensen Meller]] og satte han til å organisere byggeprosessen, fra [[1682]] med tittelen [[kirkeverge]]. Meller skulle senere stige i gradene og ende opp med selv å bekle posten som byens president. Meller har etterlatt seg et stort antall regnskapsbøker fra byggeperioden. De er ført med en usedvanlig detaljert nøyaktighet og setter en i stand til å følge hvordan byggeperioden skred frem. Hva regnskapene imidlertid ikke avslører er hvorfor arbeidet tok så lang tid som det gjorde.

[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen plan.png|thumb|Grunnplan.]][[1681]] gikk med på å fylle jord på tomten og fra vår og sommer [[1682]] meddeles det bare at grunnen dreneres. Først utpå høsten ble bygningens plassering utpekt og det ble slått påler ned der den skulle stå. Det ble gravd fundamentsgrøfter og den [[19. oktober]] kunne Christian V legge ned grunnsteinen til kirken. Det ble i den anledning slått en medalje, hvor man kan se kirken med det spiret i barokk som det var meningen at den skulle ha. Samme dag godkjente kongen offisielt van Havens tegninger til kirken.

Etter vinterpausen gikk murerarbeidet i gang våren 1683, i første omgang med grunnvollen. Av murermestrenes utregning kan man slutte seg til at ved utgangen av 1684 må murene ha vært ca. 3 [[alen]] høye. Arbeidet fortsatte gjennom 1685 og 1686 og ved arbeidets start i 1687 var man 15 alen opp på de murene som skulle ende opp med å være 30 alen høye (cirka 19 meter). I mars 1687 skrev kongen til magistraten at han gjerne så kirken under tak samme år eller neste. Tar man i betraktning det trege byggetempoet må det sies å ha vært et optimistisk ønske og kongen måtte da også vente 5 år på at det kom tak på bygningen.

1687 var også året da [[Nicodemus Tessin den yngre|Nicodemus Tessin]] besøkte byggeplassen. Man vet at Tessin var kritisk overfor van Haven, men man vet ikke i detalj hva kritikken gikk ut på. Antakelig syntes Tessin, som hadde studert i [[Roma]], at van Havens [[nederland]]sk-inspirerte barokkstil var gammeldags, sammenlignet med den romerske, som han kjente fra sine reiser. Det er ting som tyder på at van Haven tok noe av kritikken til etterretning. Det er ujevnheter i murverket, noe som indikerer at det opprinnelig har vært planen å lage [[Hvelv (arkitektur)|hvelvingene]] i sideskipene lavere enn i midtskipet og at dette underveis ble endret til samme høyde. Tessins synspunkter syntes å ha gjort inntrykk på kongen, da det var han og ikke van Haven, som senere ble bedt om å tegne altertavlen.

I løpet av 1687 og [[1688]] ble murene ferdige og deretter var det mest de tre steinhuggerne som figurerer i regnskapene. De laget baser og [[Kapitél (arkitektur)|kapitéler]] til pilarene og gikk derpå i gang med hoved[[gesims]]en. Arbeidet tok sin tid og først i [[1690]] avregnes det for det siste arbeidet, utført i mai måned. Samtidig murtes de fire store pilarene inne i kirken. De var av [[tegl]] nederst, da denne delen skulle kles med panel og øverst av [[sandstein]]sblokker rundt en teglkjerne. I 1691 var man åpenbart blitt usikker på underlagets stabilitet, for her berettes det om at det ble gravd dype graver rundt pilarene og at gravene ble fylt med kampestein. Ved utgangen av 1691 var muringen av buene mellom pilarene og veggene startet.

Fra våren til høsten 1692 ble takets [[tømmer]]konstruksjon av [[Pommern|pommersk]] furu reist. Murerne gikk i gang med å mure tårnet og steinhuggerne leverte sandsteinsdetaljene til dette. Det følgende år murtes de mindre hvelvene i kirkerommet, mens de store måtte vente, da murerne først skulle dekke taket med glasert [[nederland]]sk taksten. Noe av taket ble dekket med [[kobber]], som man kan se på bildet. Ved utgangen av [[1693]] var kirken endelig under tak, nå hadde også tårnet fått et spir, selv om den lille teglbekledde, [[pyramide]]formede hetten ikke minnet mye om van Havens planlagte store barokkspir.

I 1694 ble hvelvingene murt ferdig og steinhuggeren [[Christian Nerger]] kunne begynne på [[stukkatur]]en. Andre steinhuggere arbeidet i denne perioden på vestportalen under tårnet, som ble bygget opp i november. Maleren [[Hans Jørgen Drost]], som malte og forgylte portalen, dekorerte også de 25 taklukene på kirkens tak med bilder av [[Jesu apostler|apostlene]], patriarkene, evangelistene og de fire store profetene. Bildene er dessverre forlengst gått tapt. Under muringen av veggene hadde man satt inn vinduenes jernrammer, men ikke tatt høyde for hvor mye murverket ville tåle. Trykket ble så stort på rammene at jernrammene sprakk. En smed fikk midt i 1694 som oppgave å ta alle vindusrammene ut og rette dem ut igjen.

Det var mest innredningen av kirkerommet det ble arbeidet på i 1695. Det ble satt opp stukkatur (en blanding av [[gips]], marmorstøv og [[kalk]]), det ble malt, lagt gulvfliser og kirkebenkene ble satt opp. I starten av 1696 var man travel med å få de siste detaljer på plass, slik at kirken endelig kunne innvies den 19. april, med kongelig deltakelse og en stor seremoni, 14 år etter at man begynte å klargjøre tomten.