Redigerer Volume of fluid-metoden (avsnitt)

== Diskretisering ==
[[Fil:vof_scheme_with_plic.png|thumb|right|400px|En illustrasjon av en grenseflate med VOF-metoden. Det mørke området er væsken. Tallet i hvert element er skalarfunksjonen (mellom null og en), som forteller hvor mye væske det er i hvert element. Væskeoverflaten tilnærmes i VOF-metoden med de røde strekene. Vektoren normalt på flaten er merket med "n".]]
For å unngå glatting av den frie overflaten, må ligningen løses med minst mulig [[diffusjon]] (masse som forsvinner). Da er en svært avhengig av metoden som brukes for å bevare massen ([[adveksjon]]). Mens en første ordens motstrømsløsning glatter grensesnittet, vil en tilsvarende medstrømsløsning føre til uberegnelig oppførsel, når strømmen ikke går langs rutenettet. Videre er høyere ordens løsninger ustabile og skaper svingninger.  

Gjennom årene er det utviklet en rekke metoder for å bevare massen. Metodene kan grovt deles inn i:
* Giver-mottaker-formuleringer (engelsk ''donor-acceptor formulation'') som er basert på avgrensingskriterier og tilgjengelighetskriterier. Avgrensingskriteriet slår fast at verdien av funksjonene er avgrenset mellom null og en. Tilgjengelighetskriteriet sikrer at mengden væske over en grenseflate i et tidstrinn er mindre enn eller lik den mengden som er tilgjengelig i elementet væsken kom fra.
* Høyere ordens differensiallikninger formulerer den [[konveksjon|konvektive]] transportligningen til høyere ordener. 
* Linjeteknikker som omgår problemene, ved ikke å spore grensesnittet i hver element. I stedet fordeles væsken i elementer med grensesnitt, ved hjelp av fordelingen av væskemengden i naboelementer.