Redigerer Voidkoeffisient (avsnitt)

== Reaktordesign ==

* [[BWR-reaktor]]er har generelt negativ voidkoeffisient, og ved normal operasjon tillater den negatvie voidkoeffisienten reaktoreffekten å bli justert ved å endre vannstrømmen gjennom kjernen. Men, den negative voidkoeffisienten kan forårsake uventede økninger i reaktoreffekten ved hendelser (som feks. brudd på en ventil på damprøret) hvor reaktortrykket får en plutselig økning. I tillegg kan den negative voidkoeffisienten resultere i  effektsvinginger dersom det oppstår en plutselig redusksjon i kjerneflyten, som kan bli forårsaket av en feil i en resirkuleringspumpe. Reaktorer med kokende vann er utformet for å sikre at nivået på trykkøkningen fra en plutselig stengt ventil på et damprør er begrenset til et akseptabelt nivå, og de inkluderer flere sikkerhetssystemer utformet for å sikre at en plutselig økning i reaktoreffekten blir stanset før en eventuell brensel- eller rørskade kan oppstå.
* [[PWR-reaktor]]er opererer uten voider, og vannet fungerer som både moderator og kjølevæske. Derfor vil en stor negativ voidkoeffisient sikrer at utgangseffekten ikke forsvinner dersom vannet koker eller blir borte.
* {{ikkerød|CANDU}}-reaktorer har en positiv voidkoeffisient som er liten nok til at kontrollsystemet lett kan reagere på kokende kjølevæske før reaktoren når farlige temperaturer.<ref>{{Kilde www|url=http://canteach.candu.org/library/19910101.pdf|tittel=Chernobyl - A Canadian Perspective – En brosjyre som beskriver kjernereaktorer generelt og RBMK reaktorer spesielt, mens de fokuserer på sikkerhetsforskjellen mellom dem og en CANDU-reaktor|besøksdato=16. juni 2009|utgiver=Atomic Energy of Canada Ltd. (AECL), designer of the CANDU reactor|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120204055649/http://canteach.candu.org/library/19910101.pdf|arkivdato=2012-02-04}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nuclearfaq.ca/cnf_sectionD.htm#s|tittel=Hvorfor har CANDU-reaktorer ha en positiv voidkoeffisient?|besøksdato=16. juni 2009|utgiver=The Canadian Nuclear|språk=engelsk|forfatter=Whitlock, J.J.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nuclearfaq.ca/cnf_sectionD.htm#t|tittel=Hvordan kan CANDU-reaktorer møte høyere sikkerhetsstandarder, til tross for en positiv voidkoeffisient.|besøksdato = 16. juni 2009|utgiver = The Canadian Nuclear|forfatter=Whitlock, J.J.}}</ref>
* {{ikkerød|RBMK}}-reaktor, en slik reaktor som ble brukt i Tsjernobyl, har en farlig høy voidkoeffisient.  Dette er nødvendig for at reaktoren skulle gå på uanriket uran, og samtidig ikke behøve [[tungtvann]]. Før [[Tsjernobylulykken]] hadde disse reaktorene en positiv voidkoeffisient på 4,7 beta, mens etter ulykken ble den redusert til 0,7 beta. Dette ble gjort for at alle RBMK-reaktorene skulle kunne fortsette å operere trygt og produsere etterlengtet kraft til daværende [[Sovjetunionen]] og deres [[satellitt]]er.
* {{ikkerød|FBR (reaktor)|FBR|FBR (reaktor)|FBRreaktorer}} bruker ikke moderatoere, siden de går på raske nøytroner. Men kjølevæsken (ofte bly eller sodium) kan fungere som en nøytronabsorberer.
* {{ikkerød|Magnox|Magnoxreaktorer}}, {{ikkerød|avanserte gasskjølte reaktorer|avanserte gasskjølte reaktorerer}} og {{ikkerød|PBR (reaktor)|PBR}}-reaktorer er gasskjølte og voidkoeffisienten er derfor ikke noe problem. Noen kan til og med bli utformet slik at tap av kjølevæske ikke fører til [[kjernefysisk nedsmelting|nedsmelting]], selv i fravær av aktive kontrollsystemer. Som ved hvilken som helst reaktordesign, er tap av kjølevæske bare en av mange mulige som potensielt kan føre til en ulykke.