Redigerer Vits (avsnitt)

== Historikk og utbredelse ==
[[komikk|Komiske]] påfunn og morsomheter har eksistert i alle tider og i alle kulturer, men med forskjellig form og innhold. Det er rimelig å tro at også vitsing og vitser i form av [[språk]]lige leker, morsomme historier og fleiping med kroppslige [[tabu]]er er like gammelt som [[språk]]evnen selv.

På samme måte som [[gåte]]r har også vitser og [[anekdote]]r gått fra forteller til forteller i en muntlig tradisjon. De har spredd seg fra land til land og i forskjellige kulturer som annen [[folkediktning]] eller som [[memer]], et uttrykk evolusjonsbiologen [[Richard Dawkins]] bruker om ideer som sprer seg i en befolkning på samme vis som [[gen]]er, det vil si der de beste overlever. De kjente [[Molbo]]-historiene fra [[Danmark]] er for eksempel lån fra den tyske ''Geschichte der Schildbürger'', ei samling med [[skjemtefortellinger]] fra [[18. århundre|1700-tallet]]. Ellers er [[gåte]]r, en nær slektning av vitsene, kjent fra 1000 år f.Kr. i [[India]], og finnes også i [[islendingesaga|de islandske sagaene]]. Vitser som bygger på ordspill, er imidlertid ikke like lett å overføre mellom forskjellige språk.

=== De eldste kjente vitsene ===
Ifølge en undersøkelse gjort av humorekspert Dr. Paul McDonald og hans team på University of Wolverhampton i Storbritannia i 2008, er dette de eldste kjente nedskrevne vitsene<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article2571346.ece Aftenposten om verdens eldste vits]</ref>:
* ''Noe som aldri har skjedd siden tidenes morgen er at en ung kvinne ikke har fjertet i sin ektemanns fang.''
(Vits fra en samling [[ordspråk]] fra [[sumer]]erne i det nåværenede Sør-Irak ca. år 1900-1600 f. Kr.)
* ''Hvordan underholder man en farao som kjeder seg? Sett en knippe unge kvinner kledt i kun fiskegarn på en flåte som seiler nedover Nilen, og oppfordre ham til å fange fisk.''
:::(Vits fra [[oldtidens Egypt]] ca. 1600 år f.Kr.)
Den eldste kjente vitsen fra [[England]] er fra ca. år 900 og er formet som en gåte:
* ''Hva henger ved en manns lår, og vil trenge inn i hullet den har trengt inn i så mange ganger før? Svar: En nøkkel.''

=== Vitser i forskjellige kulturer og tider ===
Vitser spiller på detaljer ved språket og den kulturen de opptrer i, og de er derfor bestemt både av samtida og de sosiale omgivelsene. Humor og vitsing er dessuten en avansert kommunikativ prosess som krever høy kulturell og sosial kompetanse både av avsenderen og mottakeren. Det betyr at tilhøreren eller leseren må forstå nøyaktig hva poenget er for at vitsen skal være morsom. [[Ironi]], det vil si å mene det motsatte av hva man sier, er for eksempel et vestlig fenomen som store deler av verdens befolkning ikke vil oppleve som humoristisk.

Et kjent eksempel på kulturell misforståelse og manglende kunnskap, er saken med de beryktede, danske [[Muhammed-karikaturene|karikaturtegningene av profeten Muhammed]] fra høsten [[2005]]. De ble av de fleste i den kristne, vestlige verden oppfattet som vitsetegninger med et lett [[satire|satirisk]], men helt ufarlig innhold. Mange [[islam|muslimer]] opplevde derimot tegningene som krenkende, grovt [[blasfemi]]ske og respektløse, blant annet på grunn av [[bildeforbudet i islam|billedforbudet i islam]]. Dermed oppstod en konflikt mellom skandinavisk ironi- og fleipekultur og religiøse tabuer, og publiseringa av tegningene utløste voldsomme protester og dramatikk i januar og februar [[2006]].

Tilsvarende forandrer humor seg over tid, og vitser som kommenterer samtida uten å ha et allmenngyldig innhold, vil miste interesse når de blir gamle. Dette gjelder både [[Charlie Chaplin]]s [[slapstick]]-humor, [[Monty Python]]s lek med britiske autoriteter, [[Rolv Wesenlund]]s [[situasjonskomikk]] i for eksempel [[Fleksnes]]-serien, [[Hallo i uken]]s politiske karikaturer og [[Team Antonsen]]s [[harselas]] med nåtidige samfunnsfenomener.

Litteraturhistorien inneholder imidlertid flere gamle verk med humoristisk innhold som fremdeles har høy leserverdi, selv om ikke alle poengene er like forståelige og morsomme i dag. Det gjelder for eksempel [[François Rabelais]]' klassiske bøker om kjempene Gargantua og Pantagruel som skildres med saftig humor, burleske ordspill og satiriske skråblikk på samtidige personer og begivenheter.

=== Etymologi ===
Ordet vits kommer fra det [[tysk]]e «Witz» og er i slekt med ord som viten, vidd og vittig. Vidd er samme ord som vett og kommer via tysk fra det [[fransk]]e «esprit», det vil si «ånd». Vittig betydde altså opprinnelig spirituell eller åndfull, men fikk seinere betydninga slagferdig og morsom. Vits kunne på [[dansk]] tidligere betegne både humor, vittig oppførsel eller det at noe morer, men ble etter hvert også betegnelsen på selve vittigheten:

*''Hils . . Ehlers (der er blevet forlovet med Lotte Hvidt) han lever nok i Lykkens Lotteri! – Hu, det var nok en slem Witz, men jeg kunde ikke gjøre for den! ([[Hans Christian Andersen|H. C. Andersen]])''