Redigerer Vitenskapsteori (avsnitt)

==Demarkasjonsproblemet==
Skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap kalles demarkasjonsproblemet. Er f.eks. [[psykoanalyse]] vitenskap, [[Kosmisk inflasjon|inflasjonsteorien]], eller [[makroøkonomi]]? [[Karl Popper]] mente dette var vitenskapens mest sentrale spørsmål, mens andre har ansett problemet som uløselig eller uinteressant.

[[Aristoteles]] (384–322 f.kr.) mente at vitenskap måtte handle om årsaker, måtte kunne demonstreres logisk og må ha observerbar sikkerhet.

Tidlige logiske positivister mente at vitenskap var observerbar mens ikke-viten ikke kunne observeres og var "meningsløs" metafysikk. Popper mente at falsifiserbarhet var vitenskapens sentrale egenskap, og at det som kan motbevises (i prinsippet), men ennå ikke er motbevist er vitenskap.

[[Thomas Kuhn]] (1922-1996) delte vitenskap inn i normal vitenskap og ekstraordinær vitenskap. Normal vitenskap følger vitenskapelig metode, og bygger sakte kunnskap lag på lag. Ekstraordinær vitenskap fører til et paradigmeskift og revolusjonerer vitenskapen slik at tidligere teorier og resultater må tolkes på nytt.

Paul R. Thagard (1951-) lanserte to prinsipper for ikke-vitenskap:
* En teori har hatt mindre fremgang enn alternative teorier over tid, og har mange uøste problemer og ..
* Forskere gjør få forsøk på å utvikle teorien for å løse problemene, bryr seg lite om hva andre relaterte teorier sier, og er selektiv i forhold til hva som anses som bekreftelse og avkreftelser.

Larry Laudan (1941-2022) mente at det var bedre å begrunne rasjonalitet med fremgang enn fremgang med rasjonalitet. Filosofien har, hevder Laudan, ikke "levert varene" i forhold til demarkasjonsproblemet. Forskere bør godta de teoriene som løser flest problemer, men følge den vitenskapstradisjonen som er mest suksessrik.<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/rationality-historicist/ Historicist Theories of Scientific Rationality]</ref> Laudan vektla at Kuhns paradigmeskifter ikke kom på alle fagområder samtidig, og hvorvidt en overbevisning er velfundert er et praktisk og filosofisk spørsmål mer enn det er vitenskapelig. Skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap er ifølge Laudan et pseudo-problem, og fokus burde være på hva som er velbegrunnet og ikke. Begreper som "pseudo-vitenskap" eller "uvitenskapelig" mente han passet bedre som ''retorikk for politikere og skotske vitenskaps-sosiologer enn for empiriske forskere''.<ref>Physics, Philosophy and Psychoanalysis: Essays in Honour of A. Grünbaum, L. Laudan, s 125</ref>

Historiker Michael D. Gordin (1974-) har uttalt at studenter får så mye undervisning om vitenskap at "myten om en klar [[demarkasjonslinje]] er essensiell".<ref>[https://books.google.no/books?id=pWouCwAAQBAJ&pg=PT157&lpg=PT157&dq=Michael+D.+Gordin+%22+the+myth+of+a+bright+line+of+demarcation+is+essential%22&source=bl&ots=28HxrGaUws&sig=FhSSiFMXKPj0O4hMXU0cqCF16yo&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Michael%20D.%20Gordin%20%22%20the%20myth%20of%20a%20bright%20line%20of%20demarcation%20is%20essential%22&f=false Newton's Apple and Other Myths about Science]</ref>