Redigerer Vistahm av Persia (avsnitt)

== Hans senere liv og et nytt opprør ==
[[File:Indo-Sassanid.jpg|thumb|280px|Sasanideriket under sin storhetstid ca. 620]]
Etter at Khosrau gjenerobret makten ga han sine onkler innflytelsesrike posisjoner. Vinduyih ble finansminister og Vistahm ble militær øverstkommanderende (spahbed) i den østlige regionen som omfattet provinsene [[Tabaristan]] og [[Khorasan (provins)|Khorasan]] og som tradisjonelt også var Ispahbudhan-familiens hjemland.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 131-132}} Etter kort tid endret Khosrau holdning til de to og ønsket å markere avstand til drapet på faren, Hormizd IV. Kombinert med monarkenes tradisjonelle mistillit til aristokratiet førte det til at han ønsket å ta livet av onklene. Vinduyih ble drept, sannsynligvis da han forsøkte å flykte til sin bror i den østlige regionen.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 132, 134}}{{Sfn|Dinawari}}

Da Vistahm hørte om drapet gjorde han åpent opprør. Khosrau advarte ham, men Vistahm skrev tilbake til ham:

{{Sitat|(T)hou art not more worthy of this power than I, but rather I am more worthy of it than thee, for I am the son of Dārā<ref>[[Dareios III av Persia]], [[akamenide-dynastiet]]s siste konge (regjerte 336-330 f.Kr.)</ref> son of Dārā, who fought Iskandar<ref>Den makedonske erobrer [[Aleksander den store]] (regjerte 336-323)</ref>, but ye (O son of Sāsān<ref>Sasanide-dynastiets (mytiske) grunnlegger</ref>) took what was righfully ours by force and craft. Your father Sāsān was only a shepherd, and if his father had known better he would not have kept the kingdom from him and given it to his daughter Ḫumānā.|Abu Dinawari, "General History"}}

Vistahms opprør fikk bred lokal støtte, og han fikk også støtte av restene av Bahram Chobins arme – spesielt etter at han giftet seg med Bahrams søster Gordiya.{{Sfn!Dinawari|s. 107}} Han nedkjempet de konge-lojale styrkene og fikk raskt kontroll over de østlige og nordlige persiske regionene, et område som strakk seg fra elva [[Oxus]] til [[Ardabil (provins)|Ardabil]]-provinsen. Han gjorde også militære framstøt mot øst og slo to av de [[heftalitter|heftalittiske]] lederne i [[Transoxiana]] (området som i dag omtrent tilsvarer [[Usbekistan]].{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 132-133}} Tidspunktet for Vistahms opprør er usikkert, men man vet ut fra mynter at han hadde makten i omtrent syv år. Den vanligste dateringen er fra 590 til 596, mens enkelte historikere, som J.D. Howard–Johnston og P. Pourshariati, tidfester det til 494/495 og dermed samtidig med det armenske Vahewuni-opprøret.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 133-134}}

Da Vistahm etter hvert begynte å true regionen [[Media (region)|Media]] sendte Khosrau militære styrker mot ham, men uten å klare å slå opprøret ned. Vistahms hær trakk seg tilbake nordover til fjellene i [[Gilan]] hvor de allierte seg med deler av den persiske hæren i Armenia som sluttet seg til opprøret. Khosrau engasjerte den armenske militære lederen Smbat IV Bagratuni, som tidligere hadde vært i den bysantinske hæren, men nå var lojal mot Khosrau, til å kjempe mot Vistahm. De to armeene møttes ved [[Qumis]] hvor Vistahms hær for så vidt seiret, men hvor Vistahm selv ble drept. I et nytt angrep fra Smbat året etter klarte de Khosrau-lojale styrkene endelig å slå ned opprøret.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 136-137}}