Redigerer Virus (avsnitt)

== Biologi ==
Virus (latin ''slim'', ''[[gift]]'') er [[genetikk|genetiske]] elementer som kan reprodusere seg uavhengig av [[celle]]nes [[kromosom]]er, men er avhengig av selve [[celle]]n. Dette er fordi virus ikke har en egen [[stoffskifte|metabolisme]].<ref name="brock"/> En del forskere regner virus blant de mest tallrike «[[mikroorganisme]]r» på vår planet som kan infisere alle typer av cellulære organismer. Det er et spørsmål om virus egentlig skal regnes som levende organismer eller ikke. Virologer i dag vil gjerne si at de ikke oppfyller alle kravene til mikrorganismer, siden de ikke har egen metabolisme. Formering av virus skjer via den [[Lytisk syklus|lytiske syklus]] eller den lysogene syklus.

I ekstracellulær form kalles virus for ''viron''. I denne formen er de i stand til å trenge inn i vertscellene, for reproduksjon. Dette ødelegger cellene, og det er dette som forårsaker [[sykdom]]mer. Virusskapte sykdommer eller forandringer i [[gen]]ene avhenger ofte av vertscellen og hvilket miljø den er i.<ref name="brock" /> Virus er hovedårsak til mange [[sykdom]]mer hos mennesker, fra [[influensa]] til [[Kopper (sykdom)|kopper]] og [[aids]]. Blant de verste virussykdommene i dag, finner man sykdommene forårsaket av [[hiv]] (aids) og [[Ebola (virus)|Ebola]]. 

[[Antibiotika]] hjelper ikke mot virussykdommer, bare mot sykdommer som skyldes [[bakterier]]. Vanlige virussykdommer vil man vanligvis overlate til kroppen selv å arbeide med. Mange virussykdommer kan man [[vaksine]]res mot.

Det finnes noen typer legemidler mot virus, såkalte [[antivirale midler]]. Men fortsatt har man ikke kommet så langt på dette området sammenlignet med legemidler mot bakterier. De antivirale legemidlene må enten påvirke reseptorer på utsiden av vertscellen eller trenge inn i cellen for å kunne bekjempe det sykdomsfremkallende virus, noe som har vært vanskelig å få til. Antivirale midler har i mange tilfelle flere og mer alvorlige bivirkninger enn midler mot bakterier. Resistens mot antivirale midler kan dessuten utvikles. 

Virus har vanligvis en negativ effekt på cellene de invaderer, men det har blitt påvist at bakterier som lever rundt [[Hydrotermale skorsteiner|varme kilder]] på havbunnen har inngått symbiose med noen virus.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1126444|tittel=Virus hjelper og plager bakterier i dypet|besøksdato=2021-04-16|dato=2014-05-04|språk=no|verk=forskning.no|sitat=Virus er ikke bare en pest og en plage. De kan også være en genbank, en ressurs for bakterier. {{!}} Amerikanske forskere har kartlagt virus rundt undersjøiske svovelholdige varme kilder. Disse virusene har genene som skal til for å utnytte energien i svovel. {{!}} Bakteriene som lever rundt kildene, blir infisert av virusene. Slik sprer virus gener som på lang sikt hjelper bakteriene med å utvikle stoffskiftet, ifølge en nyhetsmelding i tidsskriftet Science, der studien er publisert. {{!}} Men virusene gjør ikke dette gratis. De tvinger bakteriene til å omdanne mer svovel, og forsyner seg av den ekstra energien som utvikles til eget forbruk. (forskning.no/ac)}}</ref>