Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

=== Mellomkrigstiden ===
[[Fil:Soviet-finnish-nonaggression-pact-1932.jpg|thumb|left|Den sovjetisk-finske ikke-angrepspakten undertegnes i Helsingfors den 21. januar 1932. Til venstre ses Finlands utenriksminister [[Aarno Yrjö-Koskinen]] og til høyre den sovjetiske ambassadøren i Helsingfors [[Iván Májskij]], fra WSOY kuva-arkisto]]
Etter krigen forble forholdet mellom Tyskland og Finland godt, takket være tyskernes rolle under forsvaret av Finlands selvstendighet. Men finnene hadde liten sympati for den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske ideologien]], og etter at [[NSDAP|nasjonalsosialistene]] tok makten i Tyskland i 1933, kjølnet forholdet.<ref name="NaziIdeologi" /> I stedet begynte Finland å orientere seg i samme utenrikspolitiske retning som de andre skandinaviske landene ved å holde på landets nøytralitet og holde seg unna internasjonale konflikter. De orienterte seg også mot Vest-Europa. Flere finske offiserer fikk opplæring i Frankrike, og franske offiserer medvirket under byggingen av festningsverkene i Mannerheimlinjen. Storbritannia var Finlands største handelspartner.

Forholdet mellom Sovjetunionen og Finland var anspent – [[russifisering]]spolitikken ved århundreskiftet, arven fra det feilslåtte sovjetstøttede kommunistopprøret i Finland og to finske militærekspedisjoner i 1918 og 1919 hadde resultert i en sterk og gjensidig mistro mellom landene. I Vienaekspedisjonen i 1918 og Aunusekspedisjonen i 1919 hadde finske frivillige forsøkt å erobre det russisk-kontrollerte Øst-Karelen, som aldri hadde vært en del av Storfyrstedømmet. 

Stalin fryktet at [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] i fremtiden ville angripe Sovjetunionen, og da den finsk-russiske grensen tvers over [[det karelske nes]] lå bare 32 kilometer fra Leningrad, ville finsk territorium være et utmerket utgangspunkt for et angrep. Den 21. januar 1932 undertegnet Sovjetunionen en ikke-angrepspakt med Finland. I 1934 ble pakten forlenget for 10 år. Men Sovjetunionen brøt Tartu-pakten i 1937 da sovjetiske styrker blokkerte finske handelsskip som seilte mellom Ladogasjøen og Finskebukta.

I april 1938 (eller muligvis tidligere) begynte Sovjetunionen diplomatiske forhandlinger med Finland som et ledd i forberedelsene til forsvaret mot Tyskland. Russerne var hovedsakelig bekymret for at Tyskland eller Frankrike og Storbritannia ville bruke Finland som utgangspunkt for et angrep mot Leningrad. I forhandlingene ble det gjort klart at man ønsket en avtale om militær assistanse mellom de to landene, som inkluderte sovjetiske militærbaser i Finland og rett for den Røde Hær til å rykke inn på finsk territorium for å møte fiendtlige styrker før de nådde Leningrad. Det ble også krevet at grensen skulle flyttes lenger vekk fra Leningrad. Det gikk over ett år uten særlig fremgang, og i mellomtiden forverret den politiske situasjonen i Europa seg.