Redigerer Vinschgau (avsnitt)

== Historie ==
Historisk hadde Vinschgau en tett kulturell, økonomisk og politisk tilknytning til Nedre [[Engadin]] og [[Val Müstair]] i dagens [[Graubünden]] ([[Sveits]]) og [[Nauders]] i dagens [[Tirol (Østerrike)|Nord-Tirol]]. Vinschgau utgjorde fra [[700-tallet]] en [[gau]] i [[Frankerriket]]. Fra [[916]] omfattet denne også Nedre Engadin. I&nbsp;[[1027]] ble [[fyrstbiskop]]en av [[Trento erkebispedømme|Trento]] utnevnt til greve av Vinschgau. Dette selv om Vinschgau på det kirkelige plan lå under fyrstbiskopen av [[Chur bispedømme|Chur]], som etter hvert også vant tilbake Nedre Engadin. Vinschgaus kirkelige tilhørighet til Chur ble ikke opphevet før i [[1816]].

Inntil [[1600-tallet]] var Vinschgau nesten rent [[retoromansk språk|retoromansktalende]]. Sammen med [[motreformasjonen]] ble det [[tysk språk|tyske språket]] innført i dalen og fortrengte retoromansken. I enkelte, avsidesliggende landsbyer skal retoromansken ha vært levende helt inntil begynnelsen av [[1800-tallet]]. Den kulturelle påvirkningen merkes delvis fremdels på de [[tysk språk|tyske]] [[dialekt]]ene som tales i øvre Vinschgau. Selv om disse, som i resten av Tirol, hører til den [[bairisk]]e dialektgruppen, er de påvirket av både [[alemannisk]]e dialekter og det [[retoromansk]]e språk. Mange geografiske navn har retoromansk opphav, som man bl.a. kan høre på at det (i navn som ''Trafói'', ''Schludérns'', ''Plawénn'', ''Partschíns'', ''Natúrns'' osv.) er sluttstavelsen som bærer trykket. Etter at Syd-Tirol kom til [[Italia]] i [[1920]] har Vinschgau i dag også en [[italiensk språk|italienskspråklig]] minoritet på 3&nbsp;%.


{{Bezirksgemeinschaften}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler i Syd-Tirol]]
[[Kategori:Italienske distrikter]]