Redigerer Vinland (avsnitt)

== Skriftlige kilder ==
=== Kildegrunnlaget ===
Vinland ble først omtalt av [[Adam av Bremen]] i boka ''Descriptio insularum Aquilonis'' i 1075. Han fikk opplysninger fra den danske kongen [[Svein Estridsson]], om at det er «kalt Vinland fordi vindruer som gir utmerket vin gror der» ... «Forbi øya, sa han (Svein Estridsson) er det ikke funnet noe beboelig land, men hvert sted er full av ugjennomtrengelig is og intenst mørke.»<ref>Magistri Adam Bremensi:'' Gesta Hammaburgensis ecclesiae Pontificum: 'Descriptio Insularum Aquilonis','' i boka ''Quellen des 9. und 11. Jahrhunderts zur Geschichte der Hamburgischen Kirche und des Reiches'', redaktør Werner Trillmich, Berlin, 1961, side 488 og 490.</ref>

Hovedkilden til vikingferdene til Vinland er de to islendingesagaene ''[[Eirik Raudes saga]]'' og ''[[Grønlendingenes saga]]''. Disse sagaene ble skrevet ned omtrent 250 år etter at Grønland ble bosatt, og er innbyrdes selvmotsigende og åpne for tolkninger. Forfatterne forteller om noen få enkeltstående forsøk på å bosette seg på Vinland, men ingen av dem varte i mer enn to år. Grunnen skulle ha vært krangel og strid mennene i mellom, blant annet om de få kvinnene som var med på reisen. Det var også strid med de innfødte, som de norrøne omtalte som ''[[skræling]]er''.

Den islandske [[annal]]en [[Annalis Regii]] forteller at i 1121 dro biskop [[Erik Gnupsson]] på Grønland for å lete etter Vinland.<ref>[[Gustav Storm|Storm, Gustav]] (1888): ''Islandske Annaler indtil 1578''. [[Christiania]], side 112 - 'Eirikr byskup af Grœnlandi leitaði Vínlands'. Se også [http://www.nb.no/nbsok/nb/f6ef020920c0f1d7ffd20a0aa1148f27?index=0#203 e-bok] på [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

To av de islandske annalene forteller at i 1347 ble et lite grønlandsk fartøy med tømmerlast, som hadde vært i [[Markland]], drevet av stormen til Island.<ref>Storm, Gustav (1888): ''Islandske Annaler indtil 1578''. Christiania, [http://www.nb.no/nbsok/nb/f6ef020920c0f1d7ffd20a0aa1148f27?index=0#303 side 213 (Skàlholts-annaler)] - og [http://www.nb.no/nbsok/nb/f6ef020920c0f1d7ffd20a0aa1148f27?index=0#494 side 403 (Flatø-annaler)] - , jamfør også Reeves, A.M.; Beamish, N.L.; Anderson, R.B. (1906): http://www.sacred-texts.com/neu/nda/nda09.htm ''The Norse Discovery of America''].</ref>

=== Bjarne Herjolvssons reise ===
Grønlendingenes saga forteller at handelsmannen [[Bjarne Herjolvsson]], som var på vei fra [[Island]] til [[Grønland]], kom inn i en storm og oppdaget østkysten av Nord-Amerika ved et uhell, trolig omkring 985 eller 986.

Eirik Raudes saga nevner derimot ikke Bjarne Herjolvsson, men gir all ære til Leiv Eiriksson.

Hva som er rett kan vi ikke avgjøre i dag.

===Leiv Eirikssons reiser og bosetting på Vinland===
[[Fil:Viking at MN Capitol.jpg|thumb|Leiv Eiriksson-statue i nærheten av Minnesota State Capitol i St. Paul dedikert den 8. oktober 1949.]]
''[[Eirik Raudes saga]]'' og ''[[Grønlendingenes saga]]'' forteller begge om reisene til Vinland, men med noen forskjeller. Den førstnevnte sagaen forteller at Leiv kom ut av kurs og kom til Vinland. Grønlendingenes saga forteller at Leiv satte seil fra [[Brattalid]] omtrent år 1000 for å følge Bjarne Herjolvssons rute med et mannskap på 35 mann, men i motsatt rekkefølge.

Leiv Eiriksson seilt etter Grønlendingenes saga nordover langs kysten av Grønland ved å følge Bjarnes rute i omtrent 965&nbsp;km kom han til et land dekket av isbreer og flate steinheller. Han kalte det derfor for «Helleland». Det var sannsynligvis dagens [[Cape Aston]] på 70° nordlig bredde på [[Baffinøya]].<ref>Ingstad, Anne Stine; Ingstad, Helge (1985): [http://books.google.com/books?id=6Pp8AAAAMAAJ ''The Norse Discovery of America: The historical background and the evidence of the Norse settlement discovered in Newfoundland'']. Norwegian University Press. ISBN 978-82-00-07039-9. s. 257.</ref> Lenger mot sør var det neste landet han kom til flatt og skogkledd og med hvite sandstrender, men uten beitemarker. Han kalte det for «[[Markland]]», og det var antagelig dagens [[Labrador]] på østkysten av [[Canada]].

Etter Markland seilte de ytterligere sørover i to dager og kom atter over nytt land hvor de gjorde landgang. Leiv fikk bygget noen buer, men landet var så rikt at han fikk deretter bygget seg et skikkelig langhus for vinteren. Det var nok [[ørret]] i elvene, [[torsk]] i sjøen og klimaet var mildt med lite frost om vinteren og gresset holdt seg grønt året rundt. Det var gode marker for krøtter og det var rike skoger som dekket landet. De ble på dette stedet over vinteren.

Leiv Eiriksson ble der ikke lenge, men oppdaget at det nye landet hadde mye skog. Nettopp skog var det lite av på Grønland, og lysten til å utforske det nye landet var derfor stor. Leiv kom senere tilbake, og lagde en liten, kortvarig koloni på en del av kysten som han kalte Vinland.