Redigerer Vind (avsnitt)

===Storskala vind &mdash; atmosfærisk sirkulasjon===

Storskala vind er vind som oppstår som følge av [[atmosfærisk sirkulasjon|globale sirkulasjonsmønstre]]. Disse er blant andre [[passatvind]]en, [[vestavindsbeltet]], [[Polar østavind|den polare østavinden]] og [[jetstrøm]]men.

Fordi Jorden blir ujevnt oppvarmet og fordi varm luft stiger mens kald luft synker, oppstår det sirkulasjoner som på en planet som ikke roterer ville ha ført til en luftstrøm fra ekvator til polene i den øvre [[troposfæren]], og en luftstrøm fra polene til ekvator ved overflaten. Men på grunn av jordens rotasjon blir denne enkle situasjonen mye mer kompleks i den virkelige atmosfæren. I nesten alle tilfeller er den horisontale vindkomponenten mye større enn den vertikale. Unntaket er i kraftig [[konveksjon]].

'''Passatvinden''' er kanskje den mest kjente og vedvarende vind på Jorden. Bare den [[katabatisk vind|katabatiske vinden]] fra isen i Antarktis og Grønland er mer vedvarende. Det var passaten de tidlige sjøfarerne som reiste fra Europa til Nord- og Sør-Amerika stolte på for å komme seg fram.

Passatvinden oppstår under [[Hadleycelle]]n, og er en del av returstrømmen i denne sirkulasjonscellen. Hadleycellen fører luft fra ekvator oppover i troposfæren og transporterer den mot polene. Ved rundt 30°N/S blir luften avkjølt og synker ned mot bakken, før den strømmer tilbake mot ekvator. Corioliseffekten gjør derimot at vinden avbøyes mot vest.

Langs kysten av Nord-Amerika fører friksjon til at passatvinden snur enda mer med klokken, og resultatet er at passatvinden går inn i vestavindsbeltet og danner et kontinuerlig vindbelte for skip som reiser mellom Europa og Amerika.

'''Vestavindsbeltet''' finner vi på midlere bredder under [[Ferrelcellen]], som er en annen [[atmosfærisk sirkulasjon]]scelle. Luftstrømmen har en tendens til å gå mot polene nær bakken og mot ekvator i høyden, men trykksystemer i lave nivå (som for eksempel [[lavtrykk]]) gjør at vinden på midlere bredder varierer en god del i styrke og retning sammenlignet med vind på høyere og lavere breddegrader. Den polare jetstrømmen i høyden styrer derimot stort sett trykksystem østover, så i all hovedsak blir luftmassene ført mot øst.

Den '''polare østavinden''' kommer av utstrømming fra det polare høytrykket som oppstår når kald luft synker ned over polene som en del av polarcellen. Selv om disse vindene er mer eller mindre vedvarende er de ikke særlig dype, men er kalde og sterke. I Nord-Amerika kan denne kalde luften blande seg med varm og fuktig luft fra [[Golfstrømmen]] og danne kraftig tordenvær og tornadoer så langt nord som til 60°N. Disse blir derimot sjelden observert på grunn av store områder uten folk, men i 1987 oppstod det en tornado i [[Edmonton]], [[Canada]] som nådde styrke F4 på [[Fujitaskala]]en og drepte 27 mennesker.

'''Jetstrømmen''' er en kraftig vind i et relativt smalt område i høyden. Disse går i hovedsak mot øst like under [[tropopause]]n. Den polare jetstrømmen oppstår på grensen mellom Ferrelcellen og Polarcellen, og ligger over [[polarfronten]]. Om vinteren oppstår det en annen jetstrøm rundt 30° N/S i grensen mellom Hadleycellen og Ferrelcellen, som et resultat av temperaturforskjeller mellom tropisk luft og kald kontinental polarluft. Jetstrømmene er ikke kontinuerlige, og kan endre både styrke og tildels retning. De flytter seg hovedsakelig østover, men kan svinge stort mot nord og sør. I forbindelse med den polare jetstrømmen oppstår det [[Rossbybølge]]r, som er langskala (bølgelengde på 4000–6000&nbsp;km) harmoniske bølger som svinger seg rundt kloden.