Redigerer Vilhelm I av England (avsnitt)

==Erobringen av England==

Etter [[Edvard Bekjenneren]]s død i januar 1066 krevde Vilhelm tronen i England, og hevdet at Edvard, som var barnløs, hadde utnevnt ham til tronarving da Vilhelm besøkte ham noen år tidligere, antagelig i [[1052]]. [[Harald II av England|Harald Godwinson]] skal ha erklært sin støtte til Vilhelm etter å ha lidd skipbrudd utenfor Normandie ca. 1064. Dette løftet ble gitt i fangenskap, og Harald skal ha blitt tvunget til å sverge ved en [[relikvie|helgens ben]] at han ville gi tronen til Vilhelm. Selv om historien er sann, ville Harald neppe følt seg tvunget til å holde seg til et løfte avgitt under press. 

[[Fil:Bayeux_Tapestry_scene44_William_Odo_Robert.jpg|thumb|right|Villiam. Detalj fra [[Bayeux-teppet]]]]

[[Witenagemot]], en samling av Englands ledende skikkelser, godkjente Haralds tiltredelse og hans kroning, som fant sted [[5. januar]] 1066. Vilhelm sørget raskt for å få pavens støtte for sitt krav, og mottok et pavelig banner som han fikk rett til å bære i felt. Han samlet en invasjonsstyrke med omkring 600 skip og 7000 menn. De steg i land ved [[Pevensey]] i [[Sussex]] [[28. september]] 1066, og satte opp en tømmerfestning med prefabrikkerte elementer de hadde hatt med seg. Ettersom Sussex var Haralds personlige eiendom, var dette en sterk provokasjon. Vilhelms menn begynte raskt å plyndre området, noe som økte presset mot Harald. Dette kan vært årsaken til at Harald straks begynte å gå mot Vilhelm, i stedet for å vente på forsterkninger fra [[London]]. 

Harald var i det nordlige England da Vilhelm steg i land, og hadde akkurat seiret i [[slaget ved Stamford Bridge]]. Han hadde en hær på samme størrelse som Vilhelms, men måtte gå omkring 400 km på ni dager for å komme frem. Hærens hans var da allerede sliten etter marsjen nordover og slaget mot [[Harald Hardråde]]. Styrkene møtte hverandre et stykke fra [[Hastings]], ved landsbyen Senla som senere fikk navnet [[Battle (East Sussex)|Battle]]. I [[slaget ved Hastings|slaget]] falt Harald, og det som var igjen av de [[angelsaksere|angelsaksiske]] styrkene flyktet etter hans død. Slaget representerer et viktig skille i engelsk historie. Den tidligere tilknytningen til Skandinavia ble nå fortrengt til fordel tilknytning til Frankrike.<ref>Slaget Ved Hastings. (2015, 17. desember). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Slaget_ved_Hastings.</ref>

De gjenværende saksiske adelsmennene overgav seg til Vilhelm ved [[Berkhamsted]] i [[Hertfordshire]], og han ble utropt til konge. Han ble så kronet [[25. desember]] 1066 i [[Westminster Abbey]], som Vilhelm 1 Erobreren.<ref>(2016, 11. januar). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Vilhelm_1_Erobreren</ref>

Det sørlige England ble raskt lagt under Vilhelms styre, men i nord var det væpnet motstand inntil [[1072]]. Den største trusselen mot Vilhelm var [[Danmark|danske]] og [[Skottland|skotske]] invasjonsforsøk. Det var også et invasjonsforsøk fra Haralds sønner, samt opprør i [[Wales]] og i [[Stafford]]. Vilhelm nedkjempet alle sine fiender, og tok kontroll i nord. [[Northumbria]] ble lagt øde for å hindre fienden. Det siste alvorlige opprøret var [[jarlenes opprør 1075|jarlenes opprør]] i [[1075]].