Redigerer Vilhelm Bergsøe (avsnitt)

== Andre opphold i Roma ==
Sykdommen og suksessen som skjønnlitterær forfatter fikk Bergsøe til fullstendig å oppgi karrieren som zoolog. I perioden 1867 til 1868 tok Bergsøe på nytt opphold i [[Roma]], hvor han også ble kamerat med den norske dikteren [[Henrik Ibsen]]. Han og den [[tuberkulose]]syke [[Martin Schneekloth]] ferierte sammen med familien Ibsen på [[Ischia]], da dramaet ''[[Peer Gynt]]'' ble til i løpet av sommeren og høsten [[1867]]. Bergsøe skrev selv en del dikt under samværet og var Ibsens daglige følge for å utforske omgivelsene når dagens arbeid var unnagjort.
Senere kom det til åpent uvennskap mellom de to forfatterne. Ibsen og Bergsøe oppholdt seg også sammen i [[Sorrento]], hvor ''[[Peer Gynt]]'' ble skrevet ferdig, men det kom nå til en misstemning mellom dem, muligens på grunn av ulikt litterært syn. I et brev som Ibsen sendte Jonas Collin 21. oktober 1867, bare fire dager før de forlot stedet (med en dags mellomrom), gir han dansken følgende biografiske attest;
{{Sitat|… Bergsøe har meget godt i sit Væsen; men jeg tror ikke det kunde skade ham om han besad lidt mere Holdning, Karakter, Overbevisning og Selvstændighed, og, fremfor alt, om han forstod at værge sig mod Indflydelser udenfra. – Han har forøvrigt tillbragt en noget urolig Sommer; - paa Ischia Frygt for Jordskjælv, - Cholera i [[Napoli|Neapel]], - Briganter i [[Sorrento]], og nu Krig med derhenhørende Garibaldister og opprevne Jernbaner i Pavestaten!|''[[Henrik Ibsens skrifter]] 12. Brev 1844-71''. Oslo 2005, s. 277.}} Bergsøe fikk senere lese Ibsens brev, og gjorde sitt ytterste for å hevne seg på dramatikeren.<ref>[[Erik Henning Edvardsen]]: ''Henrik Ibsen om seg selv''. Oslo 2001, s. 124.</ref> I 1907, etter Ibsens død, skrev Bergsøe en bok hvor han utleverer dikterkollegaens mange narraktige sider. Den som var engstelig av seg og livredd for jordskjelv og kolera, og som fantaserte om oppbrutte jernbaneskinner, var ingen ringere enn Henrik Ibsen.<ref>Vilhelm Bergsøe: ''Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo»''. København 1907, s. 257.</ref>

Noen år senere skrev Bergsøe den delvis selvbiografiske ''Fra den gamle Fabrik'' ([[1869]]), hvor han lot hovedpersonen vokse opp ved Den Kongelige Porcelænsfabrik (nå Royal Copenhagen) i [[Købmagergade (København)|Købmagergade]] i [[København]]. Han fulgte på med en del novellesamlinger, romaner, en diktsamling og en rekke mer selvbiografiske verker.

Selv om en gjerne regner Bergsøe som tilhørende den seinromantiske skolen, holdt han seg i liten grad til noen enkelt genre. Han kom dessuten til å skrive en samling spøkelseshistorier, som han titulerte ''Gjengangerfortællinger'' ([[1871]]), og i tillegg en av de aller tidligiste [[science fiction]]romaner i dansk litteratur, «Flyvefisken "Prometheus»'' ([[1876]]).

Oppholdene i Italia hadde gitt Bergsøe varige inntrykk, og var emner han stadig vendte tilbake til. Reiseminnene fra [[Italia]] og [[Roma]] var sterkt tilstede i hans mange erindringbøker, like fra ''I Sabinerbjergene'' 1-2 (1871) og til ''Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo»'' (1907), en bokserie som ble samlet og komplettert gjennom sju bind i perioden 1898-1907.