Redigerer Viktor Emmanuel III av Italia (avsnitt)

== Som konge ==

Han etterfulgte sin far [[Umberto I av Italia|Umberto]] i [[1900]] som Italias konge, etter at faren ble myrdet i [[Monza]] 29. juli dette året av [[anarkisme|anarkisten]] [[Gaetano Bresci]].

Som person og konge var Viktor Emmanuel en noe sky og tilbaketrukket person, og kunne ikke fordra å måtte engasjere seg i det daglige og stressende politiske livet i Italia. Særlig var den urolige tiden etter første verdenskrig og før fascistenes maktovertakelse krevende for ham.

De første årene som konge støttet han visse liberaliseringer av den italienske konstitusjonen. Under den daværende grunnloven hadde kongen en viss politisk innflytelse, blant annet var det opp til ham å utnevnte statsministeren, uavhengig av dennes støtte i [[Italias deputertkammer|deputertkammeret]].

=== Første verdenskrig ===
I [[1915]] sto han for beslutningen om at Italia gikk med i [[første verdenskrig]], og dette var en av hans konstitusjonelle rettigheter. Samtidig grep han da inn i den politiske debatten, og avgjorde denne saken. Krigen hadde stor folkelig motstand og deputertkammeret hadde avsatt statsminister [[Antonio Salandra]] etter at hans regjering ønsket at Italia skulle gå inn i krigen.Viktor Emmanuel fulgte opp beslutningen ved å hyppig besøke [[Den italienske fronten under første verdenskrig|fronten i Nord-Italia]] og gjennom sin omsorg for krigens ofre økte hans personlige popularitet.

=== Støtte til fascistene ===

I 1922 støttet han [[Benito Mussolini]] og fascistenes maktovertagelse i Italia i 1922. Hans aktive støtte gikk blant annet ut på at han etter noe nøling ikke ville undertegne statsminister [[Luigi Facta]]s forslag til unntakslover da fascistene hadde iverksatt [[marsjen mot Rom]]a, og han uttrykte tvil om hærens evne til å slå ned opprøret. De fascistiske styrkene var lojale mot kongen, og den militære lederen og en av organisatorene av marsjen mot Roma, [[Cesare Maria De Vecchi]] fortalte Mussolini at han ikke ville handle mot kongens ønsker. Mussolini vurderte på dette tidspunktet å forlate Italia, men fikk et telegram fra kongen som inviterte ham til Roma, og om formiddagen 10. oktober var den 39 år gamle Mussolini utnevnt til ny statsminister av kongen, uten noen tidligere relevante erfaringer og med svak støtte i deputertkammeret.

Kongen var i realiteten en [[marionett]] under fascistene, men var også enig i deres ekspansjonspolitikk i [[Albania]] og [[Keiserriket Etiopia|Abessinia]]. Han gjorde blant annet krav på tronen i begge land, som konge av Albania (1939–1943) og keiser av Etiopia (1936-1941, men dette ble ikke anerkjent av noen land.

=== Sviktende folkelig støtte ===

Flere utenlandske observatører hadde merket seg og rapportert ut at kongen ble møtt med applaus og noen gang jubel når han viste seg offentlig, i motsetning til de fascistiske lederne. Kongen hadde greid å holde på den folkelige støtten han hadde opparbeidet seg under første verdenskrig, og ble av mange sett på som en motkraft mot fascistene.

Etter hvert ble Viktor Emmanuel imidlertid stadig sterkere knyttet til fascistene utover på 1930-tallet. Blant annet ble han og Mussolini utnevnt til de første ''førstemarskalkene'' i Italia, en ny innført grad fra 1939 som høyeste i det militære. Videre var initiativene til tronene i Etiopia og Albania heller ikke så populære blant den italienske befolkningen, og var medvirkende til at han mistet mye av den folkelige støtten han hadde nytt i alle år.

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:StCatherineChurchAlexandria.jpg|thumb|Viktor Emmanuel er begravet bak alteret i den katolske kirken i Mansheya, viet til [[Katarina av Alexandria]]]]
Viktor Emmanuel var ikke deltakende i Mussolinis beslutning om å gå inn i andre verdenskrig på [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] side. Dette var også en beslutning som Mussolini traff til tross for advarsler om at Italia ikke var forberedt på krig. Den italienske krigsdeltakelsen ble også en katastrofe.

Han var imidlertid ikke i stand til å gjøre noe med situasjonen, og da Roma ble bombet av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] 24. juli 1943 for første gang i sin 2&nbsp;500 årige historie, var den folkelige støtten til kongen på et lavmål. Som følge av denne og den [[Invasjonen av Sicilia|allierte landgangen på Sicilia]] fikk kongen til å skifte side og avsatte Mussolini og fikk ham arrestert.

8. september 1943 undertegnet han våpenhvileavtalen med de allierte.

Sønnen, [[Umberto II av Italia|kronprins Umberto]] ble i april [[1944]] utnevnt til riksforstander, og [[5. juni]] overlot han også sine plikter til sønnen.