Redigerer Vikna (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{sitat|Den som ikke vet noe om Vikna, skal vite at det er et underlig sted. På disse store og små øyene, holmene og skjærene leves et underlig liv av folk og fe, fugler og dvergvokste planter og trær … Og den som elsker farvespill over moset myr og spraglete lyngheier kan fare dit og erfare at slikt har han aldri sett før i livet … Og utenom alt går havet – og det kan gi lyd fra seg som intet annet i verden en fossende svart vinternatt. Vikna, velsignede øyverden uti havet, du er alt det myke, milde – og alt det hårde, grufulle som livet kan romme – det er du det.|[[Magnhild Haalke]], romanforfatter fra Vikna.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jünge, Åke (red.)|år=1992|tittel=Med røtter på Vikna. Slektsbok for Kvaale-slekta. Med bibliografi over Magnhild Haalke|utgivelsessted=Namsos|side=1|isbn=82-992597-0-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708069}}</ref>}}

=== Landskap og geologi ===
[[Fil:Landgeneralkart 30, Namsos, 1960.jpg|thumb|left|Landgeneralkart over Ytre Namdalen fra 1960. Vikna lengst nordvest. {{byline|Statens kartverk|type=Kart}}]]
[[Fil:Vikna1.jpg|thumb|Utsikt fra Indre Vikna nordover mot Løvøya og Leka.]]
[[Fil:Vikna1 072006.jpg|thumb|Utsikt mot skjærgården fra Valøytinden (158 moh.) på Ytre Vikna. I forgrunnen vokser multe og røsslyng.]]
[[Fil:Vikna-Norway-coast-landscape.JPG|thumb|Nakne fjellknauser med kystfuru- og ospeskog i dalsenkningene.]]

Vikna ligger nord på Trøndelagskysten, ytterst i Namdalen, og består av rundt 6&nbsp;000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66&nbsp;[[kvadratkilometer|km²]], inkludert 7,52 km² ferskvann. På det meste måler Vikna ca. 46,5&nbsp;km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest.<ref name="Helland">{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|artikkel=Vikten herred|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113001002|side=890–905}}</ref> Den samlede kystlinjen er 2&nbsp;460&nbsp;km lang, mest bergstrand og svaberg.<ref name="arealdel">{{Kilde bok|tittel=Kommuneplan for land- og sjøområdene. Arealdel til kommuneplan 2010–2014|år=2010|utgiver=Vikna kommune|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/78A94CED5A7D3932C1257800004C1F91/$FILE/Teksten%20arealplan%202010-14%20for%20Vikna%20-%20vedtatt%2016%2012%2010.pdf|side=4|besøksdato=2017-10-10|arkiv-dato=2018-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180713220329/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/78A94CED5A7D3932C1257800004C1F91/$FILE/Teksten%20arealplan%202010-14%20for%20Vikna%20-%20vedtatt%2016%2012%2010.pdf|url-status=død}}</ref> Viknas sjøareal er ti ganger så stort som landarealet. I vest ligger [[Norskehavet]]. Sør for [[Gjæslingan fyr]] og [[Grinna fyr]] ligger havstykket Folda.

Øyene er lave og berglendte; 85 % av arealet ligger under 60&nbsp;moh.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=336}}</ref> Høyeste punkt er [[Vattafjellet]] på 173&nbsp;moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150&nbsp;moh.<ref name="Helgebostad">{{Kilde bok|forfatter=Helgebostad, Sverre|artikkel=Vikna|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|år=1958|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224040|side=580–588}}</ref> De største øyene er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Indre Vikna skilles fra [[Nærøya i Nærøy|Nærøya]], [[Marøya (Nærøy)|Marøya]] og fastlandet ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytre Vikna ligger de forholdsvis store øyene [[Kvaløya (Vikna)|Kvaløya]], [[Kalvøya (Vikna)|Kalvøya]] og [[Borgan]].<ref name="Helland" />

Mellom knausene er det lavtliggende, kalkfattige myrstrekninger. Løsmassene under myrene er mest marine strandavsetninger; under dem er det ofte marine leirer. De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under [[siste istid]].<ref name="Helland" /><ref name="arealdel" /><ref name="Hilmo">{{Kilde bok|forfatter=Hilmo, Bernt Olav og Storrø, Gaute|år=1991|tittel=Grunnvann i Vikna kommune|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|serie=Rapport 1991:93|andre=På oppdrag for Miljøverndepartementet|issn=0800-3416|side=5|url=http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1991/91_093.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171010054525/http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1991/91_093.pdf|arkivdato=10. oktober 2017}}</ref> Det er funnet 30–40&nbsp;000 år gamle skjell og mørke [[sediment]]lag i noen mindre [[morene]]avsetninger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=118|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Det er betydelige forekomster av [[skjellsand]].<ref name="Helland" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=97}}</ref>

Vikna er en del av [[Den kaledonske fjellkjede|den kaledonske fjellkjedefoldingen]], som gir en karakteristisk strøkretning sørvest–nordøst. Berggrunnen er mest [[granodioritt]]iske og [[amfibolitt]]iske [[gneis]]er. Gneisene tilhører et større grunnfjellsområde, det sørvestnorske gneisområdet, som strekker seg fra Vikna til Bergen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=113|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref> Havbunnen som er undersøkt vest for Vikna, viser at finkornede sedimenter av sandholdig slam, samt grus- og slamholdig sand, finnes oftest i de dypeste områdene. Inn mot kysten blir sedimentene mer grovkornede med store områder med sand, grus, stein eller bart fjell i den undersjøiske delen av skjærgården.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/nyheter/fire-nye-havbunnskart|forfatter=Bøe, Reidulv m.fl.|tittel=Fire nye havbunnskart|dato=26. mai 2016|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171115214923/http://www.ngu.no/nyheter/fire-nye-havbunnskart|arkivdato=15. november 2017}}</ref> I Viknas skjærgård, som ved Borgan, finnes noen av Trøndelags mest typiske eksempler på [[strandflaten|strandflatelandskap]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.)|år=1997|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|isbn=82-7385-170-2|side=26–27|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050}}</ref>

Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52&nbsp;km², flest på Ytre Vikna.<ref name="Helland" /><ref name="arealdel" /> Det finnes en del bekkefar, men fallet og vannmengden er liten, og mange av dem er tørre om sommeren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062824002|side=297}}</ref> Særlig fra Langsundet og vestover finnes det utnyttbare grunnvannsforekomster.<ref name="Hilmo" />

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Multe på Bondøya.jpg|thumb|left|upright|Multe på Bondøya. {{byline|William Lee-Wright}}]]
[[Fil:Krabbefangst på Bondøya.jpg|thumb|Krabbefangst på Bondøya. {{byline|William Lee-Wright}}]]

Vikna ligger i [[Vegetasjonssoner|sørboreal vegetasjonssone]] og i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moen, Asbjørn (red.)|år=1999|tittel=National Atlas of Norway: Vegetation|utgivelsessted=Hønefoss|utgiver=Statens kartverk|side=105|isbn=82-7945-000-9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010012803004}}</ref>

[[Kystlynghei]] har vært en vanlig landskapsform.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Fjær, Olav|år=1983|tittel=Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift|bind=37|side=33–54|issn=0029-1951}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Johansen, Line, Vesterbukt, Per og Grenne, Synnøve Nordal|år=2017|tittel=Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune|utgiver=NIBIO|andre=På oppdrag for Vikna kommune|serie=Rapport 2017:3/82|isbn=978-82-17-01875-9|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2446425}}</ref> Det finnes rundt 30&nbsp;000 dekar produktiv skog, hvorav 11&nbsp;000 dekar er kulturskog av gran og furu.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=12–13|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref> Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog.<ref name="Helland" /> Det er en stor tetthet av storvilt, særlig elg og rådyr. Det er også noe småvilt, som lirype, grågås og orrfugl.<ref name="jakt">{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=16–17|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref>

Gruntvanns- og skjærgårdsområdene er viktige leveområder for hekkende, fjærfellende, trekkende og overvintrende sjøfugl.<ref name="arealdel" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sæter, Jon Arne|år=1996|tittel=Naturen i Trøndelag|utgivelsessted=Trondheim|side=45|isbn=82-91671-00-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072903022}}</ref> Ti enkeltlokaliteter i skjærgården inngår i et vernet våtmarksområde, [[Vest-Vikna kystlandskap]], som er hekke- og rasteområde for teist, lundefugl og krykkje. Den største rovfuglen er havørn. Sjøpattedyr som gråsel og steinkobbe er vanlige, mens oter og falsk spekkhogger forekommer i noen grad.

Havområdene ved Vikna er gyteområder for nordøstarktisk gytetorsk ([[skrei]]) og norsk vårgytende sild. De er også gytevandringsområder for norsk vårgytende sild mot sørligere gytefelt, og fødeområder for vanlig uer. I sommerhalvåret er det beiteområder for vågehval. Det finnes også noen mindre rekefelt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, John m.fl.|år=2011|tittel=Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser|serie=Rapport 10:2011|andre=På oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat|utgivelsessted=Bergen|utgiver=Havforskningsinstituttet|side=17|url=http://hi.no/filarkiv/2011/11/hi-rapp_10-2011_til_web.pdf/nb-no}}</ref>

I innsjøene er det ofte mye, men små fisk. Det er også noen små vassdrag med sjøørret.<ref name="jakt" />

=== Klima ===
Klimaet er sterkt kystpreget med milde vintre og kjølige, fuktige somre. Vintrene kan være delvis snøbare. Alle havner er isfrie om vinteren, men noen fjordbunner kan fryse til. Vikna er mest utsatt for vind fra sørvest. Årsmiddelnedbøren er rundt 1&nbsp;200&nbsp;mm på Rørvik, og ned mot 800&nbsp;mm på Nordøyan fyr. Nordøyan er blant de mest nedbørsfattige målepunktene i Trøndelag.

{{Klimatabell
|sted= Vikna ([[Nordøyan fyr]])
|dataperiode= 1961–1990
|Jan normal C= 0.5
|Feb normal C= 0.5
|Mar normal C= 1.7
|Apr normal C= 3.7
|Mai normal C= 7.6
|Jun normal C= 10.2
|Jul normal C= 12.0
|Aug normal C= 12.5
|Sep normal C= 10.1
|Okt normal C= 7.3
|Nov normal C= 3.7
|Des normal C= 1.6
<!-- Normal. maks. temp. -->
|Jan maks C= 2.4
|Feb maks C= 2.4
|Mar maks C= 3.4
|Apr maks C= 5.6
|Mai maks C= 
|Jun maks C= 
|Jul maks C= 
|Aug maks C= 14.6
|Sep maks C= 11.8
|Okt maks C= 8.9
|Nov maks C= 5.3
|Des maks C= 3.4
<!-- Normal. min. temp. -->
|Jan min C= -1.4
|Feb min C= -1.1
|Mar min C= 0.1
|Apr min C= 2.1
|Mai min C= 
|Jun min C= 
|Jul min C= 
|Aug min C= 11.0
|Sep min C= 8.7
|Okt min C= 6.0
|Nov min C= 2.0Q499704
|Des min C= -0.2
<!-- Normal nedbør -->
|Jan nedbør mm= 82
|Feb nedbør mm= 62
|Mar nedbør mm= 64
|Apr nedbør mm= 49
|Mai nedbør mm= 38
|Jun nedbør mm= 39
|Jul nedbør mm= 56
|Aug nedbør mm= 64
|Sep nedbør mm= 89
|Okt nedbør mm= 94
|Nov nedbør mm= 77
|Des nedbør mm= 86
|kilde= [https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10911?_ts=159b2cddfb3 Meteorologisk institutt, rapport 2/1993] og [https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10912?_ts=159b2ce35a5 Meteorologisk institutt, rapport 39/1993]
}}