Redigerer Vikingtiden på Færøyene (avsnitt)

===De første bosetningene===
[[Fil:Faroe stamp sheet 406-408 viking voyages.jpg|thumb|300px|[[Viking]]ene var utmerkede sjøfolk, noe som er gjengitt på dette [[Færøyene|færøyske]] frimerket fra 2002.]]
Det er uklart om det var vikingene som fordrev de siste irske munkene fra [[Færøyene]] eller om de forflyttet seg til [[Island]] på egen hånd, noe som gjorde vikingene til øyenes eneste innbyggere. Selv om de første vikingene besøkte øya omkring [[795]] ble det ikke etablert faste bosetninger her før flere tiår senere. På det tidspunktet som Færøyene ble bosatt av vikingene tidlig på 800-tallet kan det derfor hende at øyene hadde vært ubebodd i 30 år, ettersom munkene forlot øyene omkring 800, hvis vi skal tro ''Liber de Mensura orbis Terra'', en tekst skrevet av den irske munken [[Dicuil]].

I Liber de Mensura orbis Terra står det at i en samtale med [[Grímur Kamban]] i 825 skal Dicuil ha sagt<ref>Dicuili: Liber den mensura orbis terrae. Dublin 1967 (s. 75–6)</ref>{{Bedre kilde|LMT sier ingenting om at Grim Kamban og Dicuil samtalte om dette}}: 
{{Sitat|Et land hvor det kun finnes får – etterlatt av munkene|Dicuil|Parameter 3}}

Dicuil har omtalt [[Færøyene]] og bosetningene her flere ganger i sine skrifter fra omkring 820. Dicuil omtaler Færøyene som ''De små øyene hvor de nordiske piratene bosatte seg''. Dicuil spekulerer også i sine tekster om hvor færingene kom fra, i tekstene hans drøfter han muligheten om at vikingene først kom fra [[Shetland]], men samtidig viser han til vikingenes store og sjødyktige skip, så han utelukker ikke at de seilte direkte fra [[Norge]]<ref>http://www.nb.no/utlevering/nb/6b2443ed765c5560ae17a4fd8de93bff</ref>.{{Bedre kilde|Hvor spekulerer Dicuil om dette??}} Det er likevel viktig å huske at disse påstandene kun er [[Dicuil]] sine drøftinger i hans skrifter, og kan ikke bekreftes av noen andre pålitelige historiske kilder.

I Færøyboka fra [[Island]]s vikingtid finner man en annen teori om hvordan de første færingene kom til [[Færøyene]] <ref>http://viking.no/e/info-sheets/faroe/n-torsha.htm Artikkel fra universitetet i Torshavn</ref>.
{{Sitat|Vikingene var på vei fra Norge til Island. Halvveis besluttet de seg for å sette igjen de som var sjøsyke på noen ubebodde øyer - slik ble de de første færøyingene.|Færøyabok |Parameter 3}}

Navnet ''Kamban'' kan være av keltisk opprinnelse. Det er derfor stor grunn til å tro at Grímur Kamban trolig kom fra vikingenes bosetninger i [[Storbritannia]] hvor vikingslekter på denne tiden rådet med enerett over store landområder. Det kan også hende at [[Grímur Kamban]] var en [[Norge|norsk]] oppdagelsesreisende og har fått tilnavnet etter flere vennlige besøk hos irske munker.{{tr}} De første vikingene som slo seg ned på [[Færøyene]] er derfor etterkommere av andre vikinger som allerede hadde slått seg ned i de sydlige og østlige vikingområdene på De britiske øyer, slik som Hebridene og Irland<ref>{{kilde www |url=http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=9708 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121017053454/http://www.faroeislands.com/Default.aspx?pageid=9708 |arkivdato=2012-10-17 }}</ref>.{{tr|oppgitt ref til faroeislands.com sier ikke dette, Hebridene og Irland er heller ikke syd og øst på De britiske øyer}} Selv om majoriteten av beboerne var vikinger bragte de også med seg et større antall [[slaveri|treller]], da som oftest keltere.