Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Småriker og tingområder ==
Før [[9. århundre|800-tallet]] dukket mindre samfunnsdannelser opp rundt i Norge. Bygdene rundt [[Trondheimsfjorden]] samlet seg til ett tingfellesskap (''þrændalog''), hvor hovedtinget sannsynligvis satt på [[Frosta]]. I de sørligere områdene ble det dannet mindre tingfellesskap og også små kongedømmer.

På 800-tallet begynte smårikene å skaffe seg inntekter gjennom plyndringstokter og handel. Det oppstod et stabilt kongedømme i [[Vestfold]]&ndash;[[Oppland|Vestoppland]] med tilknytning til [[ynglingeætten]] i [[Uppsala]]. [[Kaupangen i Skiringssal]] i Vestfold vokste til å bli et handelssted med internasjonal kontaktflate. Vestfold var agrarøkonomisk sett det rikeste området i landet, og utover 800-tallet vokste deres makt. Det var også rike områder i [[Trøndelag]], men de manglet en felles, permanent ledelse. Det vokste heller ikke frem noen samlet ledelse over smårikene på [[Vestlandet]].

I de kongelige frankiske annaler for året 813 omtales Vestfold som «ytterst mot nordvest» i det danske kongedømmet. Maktsentrene i Borre og Kaupang kan derfor ha ligget under dansk kontroll eller innflytelse på denne tiden. Dette har også blitt brukt som dokumentasjon på at Vestfold omfattet Agder i vikingtiden. Også [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning plasserer områdene rundt i Oslofjorden innenfor dansk herredømme.<ref>Brandlien, Bjørn i ''Klassekampen'', 5. oktober 2015, s. 11.</ref>