Redigerer Vikersundbakken (avsnitt)

== Historikk == 
Vikersundbakken er om- og utbygget flere ganger siden den første bakken ble laget i 1936. Bakken har hatt verdensrekorden tre ganger, i tillegg til den nåværende rekorden fra mars 2017. Tradisjonelt sett har vind vært et problem og ved et par anledninger har det ført til utsettelse av renn, men med den nye vindskjermingen er dette problemet betraktelig mindre.

=== Tidlig historikk ===
I starten av 1930-tallet hadde [[Vikersund Idrettsforening]] planer om å bygge den største hoppbakken i Norge, og i 1934 utnevnte de en komité som skulle ta seg av jobben med å finne et egnet sted. Komiteen bestemte at bakken skulle bygges i Heggenåsen, og dette godtok grunneierne der. I 1936 var bakken ferdigbygget, og [[Kristian Hovde]] hoppet først i åpningsrennet. Han var et av komitémedlemmene, og [[langrenn]]s- og [[kombinert]]løper. Det var imidlertid [[Hilmar Myhra]] fra Kongsberg som hoppet lengst i åpningsrennet, med et hopp på 85 meter.

Kristian Hovde ble senere bakkesjef for Vikersundbakken og spilte en viktig rolle når det gjaldt å få utvidet bakken ytterligere. Dette skjedde først i 1955, men siden endringene ikke var tilstrekkelige for å få hopp over 100 meter, gjorde Hovde en del justeringer sommeren 1956. Dette lyktes og påfølgende vinter ble Arne Hoel den første hopper over 100-metersgrensen, med et svev på 100,5 meter. 

=== Skiflygingsbakke, verdenscup og VM i skiflyging ===
Før ombyggingen til skiflygingsbakke i 1966 var bakkerekorden 116,5 meter. Men allerede samme år smadret [[Bjørn Wirkola]] denne rekorden med et hopp på 145 meter, og senere 146 meter, som også ble verdensrekord. I 1967 ble det satt en ny verdensrekord i bakken, denne gang av østerrikske [[Reinhold Bachler]] som landet på 154 meter. 

I 1977 ble det for første gang arrangert [[VM i skiflyging]] i Vikersundbakken, med sveitsiske [[Walter Steiner]] som vinner. Sesongen 1979/80 var den første gangen [[verdenscupen i skihopping]] ble arrangert, og Vikersundbakken var et av arrangørstedene. Siden den gang har bakken hatt verdenscuprenn jevnlig, og det ble holdt ytterligere 5 konkurranser i bakken på 1980-tallet. 

I 1990 var det igjen [[VM i skiflyging 1990|VM i skiflyging]] i bakken, som ble bygget ut til K-175 før mesterskapet. Snømangel gjorde at det bare ble en konkurransedag. Norges håp, [[Ole Gunnar Fidjestøl]], satte bakkerekord med 167 meter, men [[Matti Nykänen]] (Finland) og [[Dieter Thoma]] (Vest-Tyskland) hoppet begge 171 meter, og tyskeren vant mesterskapet. 

I løpet av 90-tallet hadde Vikersundbakken fire nye verdenscuprenn, etterfulgt av [[VM i skiflyging 2000|VM i skiflyging i 2000]]. Forut for mesterskapet var bakken igjen utbygget, denne gang til K-185 meter. Det gjorde at [[Andreas Goldberger]] kunne sette bakkerekord med 207 meter under kvalifiseringen. Det var et kaotisk mesterskap hvor værforholdene utsatte de planlagte omgangene flere ganger, men konkurransen ble til slutt gjennomført og vunnet av tyske [[Sven Hannawald]]. 

De neste årene hadde ikke Vikersund noen store arrangementer, utenom et par renn i [[Kontinentalcupen i skihopping|kontinentalcupen]]. Under et av dem satte [[Roland Müller]] uoffisiell bakkerekord med 219 meter. Under kvinnenes uoffisielle renn satte [[Anette Sagen]] den foreløpige bakkerekord for damer på 174,5 meter, som senere ble tangert av [[Helena Olsson Smeby]].

I februar 2004 ble det arrangert [[kontinentalcupen i skihopping|kontinentalcup]]renn (B-verdenscup) i skiflygingsbakken, det første rennet på dette nivået noen gang i en skiflygingsbakke. Det var før dette rennet de norske kvinnene med [[Anette Sagen]] og [[Line Jahr]] i spissen kjempet mot [[Det internasjonale skiforbundet|FIS]] om å få hoppe.

Også foran verdenscuprennene i 2009 ble det strid, da rennjuryen stoppet et testrenn 12. mars like før flere kvinnelige hoppere skulle hoppe. Både de fem kvinnene og alle de mannlige hopperne som var påmeldt fikk imidlertid hoppe i testrennet dagen etter.

=== Nye ombygninger og verdenscuprenn i Vikersund ===
10. januar 2005<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2005/01/11/419944.html ''Dagbladet'' 11.01.2005]</ref> presenterte Vikersund Skiflyvning AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter planer for «Nye Vikersund».<ref>[http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=225&sok=nye%20vikersund Vikersund.no, Nye Vikersund presentert.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> «Nye Vikersund» var et svar på planer om ny skiflygingsbakke i [[Rødkleiva]] i Oslo. Planene innebar blant annet å grave hoppbakken lenger inn i terrenget for å gi mer vindskjerming, nytt stillas, dommertårn og et servicesenter i hoppsenteret. 20. april 2005 gikk styret i Norges Skiforbund inn for Rødkleiva som nytt nasjonalanlegg for skiflyging, og stoppet dermed videre utbyggingsplaner i Vikersund.<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2005/04/20/429386.html ''Dagbladet'' 20.04.1005 «Skistyret vedtar Rødkleiva»]</ref> Våren 2008 gjorde Norges Skiforbund om sitt Rødkleiva-vedtak<ref>[http://dt.no/article/20080608/SPORT/185412680 ''Drammens Tidende'' 08.06.2008, «Full klaff for Vikersund»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, Vikersund fikk Verdensmesterskapet i 2012 og fire renn vinteren 2009.<ref>[http://dt.no/article/20080530/LEDER/655109654 ''Drammens Tidende'' 30.08.2008, lederartikkel]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Høsten 2006 ble det satt i gang montering av [[flomlys]] i skiflygingsbakken. Med dette ble Vikersundbakken verdens første skiflygingsbakke med permanent flombelysning. Senere har også [[Heini Klopfer-bakken]] i [[Oberstdorf]] fått flomlysanlegg.

De første verdenscuprennene ble avholdt i 2007, uten at noen greide å hoppe over Müllers 219 meter. [[Anders Jacobsen (skihopper)|Anders Jacobsen]] vant rennet. Da Vikersund fikk [[VM i skiflyging 2012]] og forsikringer om nye verdenscuprenn satte man i gang med å utbedre hele hoppanlegget. Før verdenscuprennene i mars 2009 ble sletteområdet i skiflygingsbakken flatet ut, for å gi plass til flere tilskuere og bedre sikkerheten. 

Normalbakken K90 ble bygget om til storbakke (K105), for å tåle hopp rundt 125 meter. Det ble installert frysespor i både den nye storbakken og skiflygingsbakken. Den nye storbakken fikk bakkestørrelse HS 117 meter. Samtidig skal det bygges en kombinert gildehall og et flerbruksbygg på 3000 kvadratmeter som skal ligge mellom de to største bakkene. Utbyggingene er kostnadsberegnet til ca. 35 millioner kroner.<ref>[http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1466 Vikersund.no besøkt 19.08.2008] {{Wayback|url=http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1466 |date=20081002161751 }}</ref>

Under verdenscuprennene i 2009 tangerte [[Harri Olli]] bakkerekorden på 219 meter i lagkonkurransen, men hans hopp ble stående som offisiell rekord. Østerrike vant det rennet, mens [[Gregor Schlierenzauer]] vant den individuelle konkurransen daget etter. Dette var den siste konkurransen før Vikersundbakken ble bygget om til K195 i 2010.

=== Vikersundbakken blir verdens største skiflygingsbakke ===
[[Fil:Ski flying Vikersund 2011.jpg|thumb|Vikersundbakken anno 2011]]
I april 2010 startet videre utbygging av hoppanlegget. Det var opprinnelig planlagt å bygge både nytt dommertårn, heis for hopperne og flere andre fasiliteter, men disse prosjektene ventet man foreløpig med, mens selve skiflygingsbakken ble fornyet. Bakken ble større og fikk et nytt tilløp. Tilløpet ble vridd til høyre mens unnarennet ble flyttet til venstre i forhold til det gamle. Det betyr at vinden som kommer inn i bakken sannsynligvis kommer oftere rett forfra enn før, da den kom mer på skrå. Bedre vindskjerming mot sidevind var også en ny utbedring av anlegget, og vinden vil derfor ikke hindre arrangering av renn like ofte.<ref>{{Kilde www
 |url=http://dt.no/sport/slik-blir-monsterbakken-1.5021536
 |tittel=Slik blir monsterbakken
 |besøksdato=2010-04-05
 |utgiver=Drammens Tidende
 |dato=2010-03-24
}}</ref>  

Tilløpet fikk en vinkel på 36°, mens det gamle var så bratt som 40,37°. Bakkestørrelsen ble økt fra HS 207 til HS 225 meter, så stor som regelverket til [[Det internasjonale skiforbundet|FIS]] tillater. Høydeforskjellen fra hoppkanten til sletta ble også økt til den størrelsen som regelverket tillater, til 135 meter. HS 225 er forøvrig 10 meter lenger enn rekordbakken i Planica, [[Letalnica]]. Utbyggingen gjorde at Vikersundbakken kunne oppnå lengder over verdensrekorden i den slovenske bakken. [[Janez Gorišek|Janos]] og Sebastian Gorisek laget bakkeprofilen til den nye bakken, akkurat som de gjorde til Letalnica.<ref>{{Kilde www
 |url=http://vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1924
 |tittel=Den nye skiflygingsbakken
 |besøksdato=2010-04-05
 |utgiver=vikersund.no
 |dato=2010-11-02
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100322202255/http://vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1924
 |arkivdato=2010-03-22
 }}</ref> Ombyggingen kostet 80 millioner kroner, hvorav regjeringen støttet prosjektet med 23 millioner.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=587648
 |tittel=Regjeringen gir 23 millioner til Vikersund-bakken 
 |besøksdato=2010-04-05
 |utgiver=vg.no
 |dato=2010-03-18
}}</ref>

Anlegget var ferdig og ble godkjent av en representant fra FIS 2. februar 2011, en drøy uke før åpningsrennet i bakken. De første [[Verdenscupen i skihopping 2010/11|verdenscuprennene]] i den nye bakken ble holdt 12.-13. februar, og var forøvrig prøve-VM. [[Johan Remen Evensen]] satte verdensrekord med 243,0 meter i prøveomgangen 11. februar, før han forbedret den til 246,5 meter under kvalifiseringen. Østerrikske Gregor Schlierenzauer vant imidlertid begge rennene, men måtte dele seieren i det første rennet med Evensen.

Til verdenscuprennene 25.–27. januar 2013 er bakken ytterligere utbygget.

I februar 2015 ble bakken reklassifisert og K-punkt ble flyttet fra 195 til 200 meter. Bakkestørrelsen på 225 meter ble ikke endret.<ref>[http://www.vikersund.no/2015/02/12/vikersund-godkjent-som-k-200/ Flying Team Vikersund AS: Vikersund godkjent som K-200] {{Wayback|url=http://www.vikersund.no/2015/02/12/vikersund-godkjent-som-k-200/ |date=20150212154301 }} (12. februar 2015)</ref>