Redigerer Viken (historisk område) (avsnitt)

== Viken under danekongene ==
[[File:Harald bluetooth.PNG|mini|[[Harald Blåtann]]s kongedømme inkluderte ikke bare [[Danmark]], men også Viken]]
Enkelte hevder at danske konger hadde delvis herredømme over Viken i vikingtiden. Det eneste som underbygger dette er et utsagn i de [[Frankere|frankiske]] [[Annales regni Francorum|riksannalene]], som forteller at to [[Liste over Danmarks monarker|danske konger]], [[Harald Klakk|Harald]] og Reginfred, dro til [[Vestfold]] (kalt ''Westarfoldam'' i annalene) i [[813]] for å slå ned et opprør og på den måten sikre rikets nordvest-grense. I annalene heter det at<ref>Annales Regni Francorum DCCCXIII</ref> {{sitat|''Qui tamen eo tempore domi non erant, sed ad Westarfoldam cum exercitu profecti, quae regio ultima regni eorum inter septentrionem et occidentem sita, contra aquilonem Brittaniae summitatem respicit, cuius principes ac populus eis subici recusabant.''}} Oversatt til norsk blir dette:<ref>oversatt til norsk for anledningen</ref> {{sitat| De [Harald og Reginfred] var ikke hjemme på den tiden, men de hadde satt ut med en hær til Vestfold, som ligger på ytterkanten av deres rike mellom nord og vest, nord for [[Storbritannia (øy)|Britannia]], fordi lederne for folket der nektet å underkaste seg dem.}} Dette kan antyde at det var danene som hadde en viss kontroll over Viken på begynnelsen av 800-tallet, om enn med visse problemer. Andre kilder tyder på at Halvdan Svarte (Harald Hårfages far) styrte Viken gjennom store deler av 800-tallet, spesielt de vestre delene.

En kilde fra slutten av 800-tallet er [[Ottar fra Hålogaland]], en nordnorsk [[herse]]. Han besøkte den engelske [[Alfred den store|kong Alfred]], som på denne tiden fikk oversatt [[Orosius]]' verdenshistorie til [[Gammelengelsk|(gammel)engelsk]]. Her bidro Ottar til å utvide verket ved å fortelle om [[Norden]]. I beretningen forteller Ottar at da han seilte ut fra Kaupangen i [[Skiringssal]] i Vestfold med kurs for [[Hedeby]] i [[Slesvig]], hadde han «[[Danmark]]» på babord side.<ref>Ottars beretning: s. 4</ref> Dette underbygger at de vestlige delene av Viken ikke var under dansk kontroll, noe som ellers ville vært nevnt. Vestfold, Ringerike, Hadeland og videre nordover til Opplandene, samt østover mot Romerrike, var for en stor del styrt av Halvdan Svarte i hans levetid på 800-tallet. Hans sønn Harald Hårfagre kobles i flere kilder (bl.a. Egils saga) til øst i Viken (Østfold og Bohuslän), noe som tyder på at Halvdans innflytelse også her. I praksis hele Viken-regionen pluss Opplandene.

Påstandene om dansk kontroll står i sterk motsetning til fremstillingen av [[Rikssamlingen|den norske rikssamlingen]] i [[Snorre Sturlason|Snorres]] sagasamling [[Heimskringla]], skrevet rundt 1230. Den første sagaen i verket, [[Ynglingesaga]], handler om [[Ynglingeætta]], det solide herskerdynastiet av Vestfoldkonger i Viken. Her er trusler fra danske konger totalt fraværende. Imidlertid er det trolig at danske konger lenge hevdet krav på Viken, men det er derimot lite som tyder på at de lykkes med dette på 800-tallet.<ref>Krag (1990): s. 192-193</ref>

Danekongenes ambisjoner i Viken var imidlertid ikke over på 800-tallet. En av Danmarks mest kjente middelalderkonger, [[Harald Blåtann]], ble tatt til konge i Viken i ca 970.<ref>Snorre, Olav Tryggvassons saga: 138 (kapittel 15)</ref> Sønnen hans, [[Svein Tjugeskjegg]], arvet trolig området etter faren, selv om [[Olav Tryggvason]] ser ut til å ha erobret det fra Svein på slutten av 900-tallet.<ref>Heimskringla, Olav Tryggvasons saga: 170 (kapittel 51)</ref> Svein fikk likevel Viken tilbake etter at Olav falt i [[slaget ved Svolder]] i 1000.<ref>Fagerskinna: 151 (kapittel 25), Heimskringla, Olav Tryggvassons saga: 210 (kapittel 113)</ref> <ref>Sveaas Andersen (1977): 103-106</ref>